torsdag 27. oktober 2011

En dag igjen til ultralydtermin

I morgen er det ultralydtermin, men nå kjenner jeg at jeg stresser mindre og mindre. Kanskje har jeg blitt rammet av apati? Eller kanskje har jeg bare innfunnet meg med at babyen vår kommer når han er klar for det. Jeg tror ikke han kommer til å bli så utrolig stor, siden han fortsatt synes å ha god plass i magen. I går lå han nesten annenhver time på høyre eller venstre side, så han har litt å gå på enda. Hodet ligger heldigvis fortsatt nede, så han har ikke nok plass til å snu seg HELT rundt! Dessuten kjenner jeg mindre og mindre bevegelse i bekkenet, så kanskje har hodet festet seg nå?

I mellomtiden går jeg rundt og pjusker i huset. Mye av dagene går med til å sove siden jeg sover lite om natten. De siste nettene har jeg lagt meg rundt kl 05 og i dag sto jeg opp kl 09 da jeg fikk en levering på døren på det tidspunktet. Jeg så nok ikke helt "på nett" ut da jeg åpnet døra... Fire timer er ikke nok søvn om dagen, så jeg bruker litt tid på dagen til å sove. De siste dagene har vi hatt helt fantastisk høstvær her i Trøndelag. Sola har skint fra skyfri himmel hele uka og på mandag var temperaturen opp i 15 plussgrader. Da er det forferdelig å legge seg til å sove. Særlig siden Bastian ligger og ser på meg og lurer fælt om vi ikke skal på tur snart.

Ellers tenkte jeg å dele noen bilder fra barnerommet. Det har stått klart en god stund allerede. Stellebordet ligger der med håndduk på, senga er oppreid, vogna ligger med vognpose oppi og bilstolen er klar til å festes i bilen. På tide å ta hintet, Nuunu!!! :-)





fredag 21. oktober 2011

20. oktober har kommet... og gått!

Ja, den første terminen vi fikk fra lege har passert. Nå kan fødsel skje når som helst og det er ingen tvil om at kroppen holder på å forberede seg. For to uker siden var vi til og med to ganger inne på føden for CTG-registrering. Den viste regelmessige rier som varte i 1 minutt og hvor det var 4 minutter intervall mellom de, men de økte ikke og førte ikke til noen fødsel. Fordelen er at disse riene har ført til at modning og at det var ca 1 cm åpning. Hodet er imidlertid ikke festet enda.

Riene og kynnerne har roet seg litt i ettertid og formen er fortsatt helt grei. Jeg (Tove) begynner å bli litt utålmodig, men det skyldes ikke bare det at jeg så gjerne vil møte den lille gutten vår. Jeg begynner å bli lei av å sove dårlig, ha konstant tett nese, bekkenplager, 18 kilo overvekt og tung pust!

Men vi får bare smøre oss med tålmodighet. Gutten kommer når han er klar...! I mellomtiden må man bare finne på ting. Som i dag hvor jeg har spist frokost med pappaen min, vasket huset, kjørt Levi på jobb og handlet de fleste julegavene på Vintersportmessa i Trondheim. En effektiv dag med andre ord!!! Nå koser jeg meg med litt godteri mens Levi er på "oktoberfest" med jobben! NAMNAM!

mandag 10. oktober 2011

Vi er i innspurten!

Ja, det nærmer seg virkelig termin. Det er i underkant av tre uker igjen til ultralydterminen og jeg har gått ut i permisjon. Jeg må innrømme at det var godt å avslutte på jobb... Det har vært mye å gjøre på jobb de siste ukene før permisjonen, men samtidig elsker jeg jo jobben min og det var deilig å ha noe å gjøre på dagene. Jeg er ikke en person som liker å gå hjemme tydeligvis. Den siste uken har jeg knapt vært hjemme på dagtid. Det har blitt kaffebesøk, lange gåturer ute i det herlige høstværet og litt småplukk som må fikses her og der.

Det meste er på plass til babyen kommer, men det mangler noe småtteri. Dersom noen sitter og pønsker på babygave og ønsker tips, så må dere følge med. Her er nemlig det vi kan se at vi mangler:
- Klær! Vi har kjøpt veldig lite klær etter tips fra "alle". Siden det nærmer seg kaldere tider, setter vi pris på klær i ull.
- Vippestol; dette ser jeg ei venninne (som nettopp har fått baby) bruker mye.
- Uro for å ha over vogge/matte; ja, sånn at babyen har noe å se på!

Ellers mangler vi bæremeis og turutstyr til babyen, men det kan vente litt. Dessuten ser jeg for meg at ingeniørpappaen allerede har sett for seg hva slags bæremeis han ønsker :-)

Så lille Nuunuen vår; vi er så å si klare, så nå kan du bare komme!!!

lørdag 1. oktober 2011

Endelig oktober (photoshoot)



Da er vi endelig i oktober. Måneden da vi sannsynligvis blir foreldre for første gang. Vi lurer på om det er mulig å bli mentalt forberedt på det vi skal begi oss ut på, men kommer ikke til noe særlig svar. Sannheten er vel at vi skal ut på vår mest spennende og mest uforutsigbare ekspedisjon noensinne. På tidligere ekspedisjoner har vi bilder og kart å forholde oss til, vi vet hvor utfordringene ligger, vi vet hva slags utstyr vi får bruk for og vi vet at vi har all kunnskapen som trenges. Til denne ekspedisjonen føler vi at vi kan lese og lese, men fortsatt vet vi ikke hvordan ting blir. Vi vet ikke hvordan krabaten i magen ser ut. Vi vet ikke når han kommer. Vi vet ikke om alt utstyret vi har kjøpt inn kommer til å bli brukt. Vi vet ikke hvor "skoen kommer til å trykke" (kolikk, våkennetter, urolig/rolig osv). Det vi vet er imidlertid at vi sannsynligvis kommer til å gjennomføre den ekspedisjonen i livet som vi kommer til å huske best. Og som vi kommer til å være mest stolt av. Og vi gleder oss virkelig til å hilse på nuunuen som har ligget i magen i snart 9 måneder.

I dag tok vi forresten noen bilder. Det var så fint lys på stua og vi fikk da noen fine bilder til slutt. Og magen... ja, den vokser og vokser!!!!





tirsdag 20. september 2011

Det nærmer seg!

I dag er det 20. september og "min termin" er 20. oktober. Det betyr at vi skal ruge på gutten i magen i rundt en måned til! Ultralydterminen er 28. oktober, men jeg håper virkelig at jeg slipper å gå så lenge. Og i verste fall kan jeg bli gående til 3. november før vi settes i gang... Jeg har allerede startet på modningsakupunktur for å se om dette kan hjelpe litt på modningen. Jeg startet med første behandling forrige fredag og det hjalp virkelig mye! Resten av helgen skjedde det tydelig ting med kroppen. Murringer i magen. Kynnere. Rett og slett forberedelser til fødsel! Jeg har avtalt akupunktur hver uke frem til fødsel skjer.

Ellers så vokser magen i rykk og napp. I løpet av det siste døgnet føler jeg at magen har "eksplodert" litt igjen. Vekta har gått veldig mye høyere opp enn jeg hadde trodd, men det er en bekymring jeg ikke kommer til å bruke mye tid på! Det er ingen tvil om at det er mye vann i kroppen og vi satser på at det går raskt vekk etterpå :-)

Nuunu er fortsatt like aktiv. Han har visst fortsatt godt med plass i magen for det sparkes og strekkes og rulles. Jeg har fått høre at det nå mot slutten skal være så lite plass til babyen at det blir mer rullende bevegelser enn spark, men ikke her i gården. I blant kan han holde på i flere timer om gangen uten stopp. Som i går kveld... Da sparket han konstant fra kl 19 til vi la oss rundt i 23-tiden. Det er ingen tvil om at det er en robust og aktiv gutt som er i vente. Jeg måtte opp og gå litt og synge en voggesang før han roet seg ned og sovnet. Da sov han nesten hele natten... Herlig!

Ut fra gjennomsnittet skal Nuunu nå være ca 44 cm lang og veie rundt 2500 gram. Alt begynner å bli klart for hans ankomst og nå skal han bare feite seg litt opp, så er vi klar til å bli en familie på tre :-)

søndag 4. september 2011

Tjukkebollefeita!

Magen har blitt større og den vokser sakte, men sikkert. Magen har hele veien vokst i rykk og napp, og plutselig sier alle rundt meg at jeg knapt er til å kjenne igjen. Nå nærmer det seg termin og det er godt å endelig si at termin er "i neste måned". Vi er allerede i september og vi gleder oss nå til å komme til oktober!



Sånn ser magen ut akkurat nå. Den har vokst betraktelig siden siste magebilde jeg la inn. I tillegg har frisyren blitt kortere! Det er utrolig godt å plutselig ha kort hår igjen. Det må være minst 15 år siden jeg hadde kort hår og så kort som nå har jeg nok ikke hatt det siden jeg var to år!!!

I helga har jeg, Levi og Nuunu vært på Fosen for å buldre. Vel, Levi buldret mens jeg og Nuunu tok bilder og koste oss. Deilig med avslapping og det å være sammen med den herlige gjengen fra Stjørdal klatreklubb :-)

mandag 22. august 2011

Barnerommet tar form!

For en uke siden hadde vi ingenting til Nuunu skal komme til verden. Etter at vi hadde mistanke om premature rier tidligere i august, skjønte vi at fødselen strengt tatt kan skje raskere enn til termin. Så vi bestemte oss for å begynne handlingen. Vi har brukt en del penger på sikkerhetsutstyr (bilsete, en dyr vogn osv), men samtidig kjøpte vi stellebord OG sprinkelseng på finn.no for bare 250 kroner i går. Og opp i det hele var det ubrukt! Så valgte vi å heller kjøpe en god sensus-madrass for å ha i sengen. Akkurat nå bruker Levi den nye drillen sin og monterer en ny kommode som vi kjøpte i kveld. Så da har vi en plass å ha klærne til Nuunu også. Og klær ser det ut til at vi har i massevis etter alle pappeskene vennene våre har kommet med. Nå ligger det store dunger med klær som skal vaskes og legges klar i kommoden.

Barnerommet går i turkis og litt blått, og det begynner å bli riktig så fint! Jeg skal få lagt inn et bilde når Levi er ferdig med kommoden!!! Vogna har Levi plukket ut og den er bestilt i utlandet (siden den ikke finnes i norske butikker), så den kommer om 2-3 uker. Det er en x-lander duo XA med bilsete. Dette er en vogn med både bag og sportsvogn i tillegg til bilsete som passer på understellet. Det er også en del ekstrautstyr som følger med. Siden vi ikke helt vet om det blir flere barn, valgte vi å kjøpe en nøytral vogn sånn fargemessig. Litt kjedelig å kjøpe grå vogn når de hadde SÅ mange fine farger, men veldig kjekt om det blir en lillesøster med tiden! Sånn ser vogna ut:



Nå er det ikke mye som gjenstår av utstyr. Vi har vurdert tøybleier sånn for miljøets del, og vi er i tillegg så heldig å bo i en kommune som gir tilskudd til innkjøp av tøybleier. Så vi skal få kjøpt inn dette og få sendt regningen til renovasjonsselskapet i kommunen slik at de kan refundere kostnadene! SMART!

Nedtellingen til Nuunu kommer er ellers i gang. Nå er det bare to måneder igjen! For min del (Tove) håper jeg tiden går raskt. Ribbeina er vonde og Nuunu holder meg våken på nettene... Vi gleder oss masse til å se nurket vårt <3