torsdag 31. mars 2011

Ferdig med første trimester!!!



Det er vi i 12. uke og vi føler vi kan puste litt ut. Sjansen for at det går galt i dette svangerskapet minsker for hver dag nå! Vi har jo hørt at sjansene for at det går galt minsker drastisk dersom mor har masse symptomer og symptomene står i kø for å si det forsiktig!

Den siste tiden har jeg nok presset meg veldig. Jeg har sovet dårlig og jeg har ikke fått i meg den maten jeg burde få i meg. Jeg har heller ikke fått rørt meg. Samtidig har det vært et høyt press på jobb! Fritiden min tilbringes mer og mer på sofaen og jeg føler at situasjonen ligner ei boble som blir større og større, og som jeg er redd skal sprekke. En legesjekk denne uka bekrefter at urinveiene ikke har det bra, jeg har gallesyre i blodet (dog uten alt for store nivåer), blodtrykket er fortsatt veldig lavt (men er økende) og jeg er veldig sliten. Legen ville at jeg skulle sykmeldte meg helt eller delvis, men jeg nektet på dette. Så begynner kroppen å si i fra om at bobla begynner å bli for stor. Jeg får en forkjølelse, kraftig hodepine og litt feber. I tillegg har det vært mye press på jobb med oppslag i media, radiointervjuer og travle dager i retten. I dag rakk jeg ikke toget og da jeg endelig kom meg inn til Steinkjer innså jeg at saken jeg skulle i retten med var gjenglemt på Stjørdal. Himmel og jord ble satt i bevegelse og det gikk da til slutt. Da jeg satte meg inn i bilen igjen kom tårene. Jeg er så utrolig sliten. Jeg nyser konstant (noe jeg ser gravide kan gjøre) og det gjør så vondt i magen hver gang. Jeg tok det rolig på turen tilbake til Stjørdal og brukte hele 3 timer på turen (med tre lange stopp) istedet for vanlige 1 time og 15 minutt. Så i dag sendte jeg en epost til sjefen om at jeg kommer til å kontakte legen og sannsynligvis få en sykemelding (50 %) i de to ukene før påske. Jeg trenger rett og slett å komme i status quo!

torsdag 17. mars 2011

En smugtitt!



Da har vi fått en liten smugtitt på lille Nuunu! Det var utrolig spennende, men samtidig var det surrealistisk også. Det er ikke mye å se enda, men vi så det viktigste; nemlig et hjerte som slo! Og SOM det slo! Akkurat nå lå det på rundt 160 slag i minuttet. Vi kunne også se antydninger til armer og ben.

Den eneste negative beskjeden vi fikk, var at vi sannsynligvis ikke er så langt på vei som vi trodde. Vi ble flyttet litt tilbake (mellom 4-7 dager tilbake). Vi fikk også tilbud om en gratis ultralyd i uke 12 i forbindelse med et prosjekt på St.Olav rundt dette med svangerskapsforgiftning. Vi takket øyeblikkelig JA og gleder oss til å se Nuunu igjen om bare 3 uker. Ordinær ultralyd blir først i midten av mai og først da er det mulig å se hvilket kjønn h*n har!

Magen min har vært forferdelig oppblåst de siste 5 ukene. Jeg har desperat prøvd å skjule magen på jobb, men en eller annen MÅ ha begynte å lukte lunta. Jeg prøver meg ofte på hvite løgner som "åh, det skal bli godt med et glass rødvin i kveld" og lignende, og vi får håpe de tror på meg.



I går kveld var magen som en ballong. Levi tok et bilde av meg på badet og bare SE på den røde stripa som går over magen etter thights´en jeg hadde på. Men i går kveld begynte ting å skje. Jeg skal ikke gå i detaljer, men lufta forsvant i løpet av kvelden og natta. Levi våknet leende i morges og fortalte at han flere ganger hadde våknet på grunn av .... ja, lufta som måtte ut. Hehe! Jeg får vel bare skylde på at jeg er gravid! Og da jeg gikk på badet i morges så jeg at magen var borte! Nuunu er jo under 2 cm enda, så da er størrelsen på magen igjen i samsvar med størrelsen på Nuunu!!!

fredag 11. mars 2011

222 dager igjen og mistanken har blitt bekreftet...

Jeg har slitt med urinveier og nyrer gjennom 10 år, men ble frisk for ca 2 år siden. En gang i løpet av de 100 urinveisinfeksjonene jeg hadde i denne 10-årsperioden sa en lege at jeg "garantert ville få urinveisproblemer dersom jeg ble gravid". Jeg har ikke tenkt særlig på det, før nå de siste dagene. Jeg har vært ofte på do i det siste, men det må jo de fleste gravide. Denne uka har jeg fått litt feber, men tenkte at det kanskje var en liten forkjølelse etter VM-helga. I dag begynte det imidlertid å "dunke" i nyreregionen og alarmlampene begynte å lyse. Et kjapt søk hos Mr. Google (som alltid har svar på mine spørsmål... stort sett i alle fall) tyder på at det kanskje ikke er bra for Nuuno´en at jeg går med en urinveisinfeksjon og nyrebekkenbetennelse. Jeg fikk time hos legevakta kl halv åtte i kveld og der ble mistanken bekreftet. Jeg holdt på å gå i bakken da legen banket i ryggen på meg, så det var kanskje på tide å få hjelp. Så da er jeg på penicillin i tiden fremover. Da blir det ei litt roligere helg enn planlagt. Kanskje greit å ikke trene for hardt i helga...

tirsdag 1. mars 2011

Vi er i uke 8

Nuuno har nå fått sin egen ansiktsform. Navlesnoren er ferdig dannet. På en eventuell tidlig ultralyd kan man tydelig se barnets hode, og «knopper» som skal bli armer og bein. Navlesnoren som overfører næring og oksygen til barnet og avfallsstoffer fra barnet, er ferdig dannet.

Det lille underet er nå mellom 11 og 14 millimeter stort, på størrelse med tommelfingerneglen, helt uvitende om hva slags forandringer den er i ferd med å sette i gang.

I morgen skal jeg til første kontroll til jordmor. Det blir stort sett prating, men kanskje også en liten titt på magen. Når det gjelder magen, er jeg nesten redd for at vi venter tvillinger... Magen er kjempestor i forhold til hvordan den burde være, men mye av problemet er at jeg er veldig oppblåst. Formen ellers er sånn midt på treet. I dag har jeg og Nuuno vært hjemme fra jobb og årsaken er at jeg mangler energi. Jeg er utrolig trøtt og vil bare sove om dagen. Dersom jeg reiser meg for raskt, svartner det fullstendig... Men det blir vel bedre etterhvert :-)