fredag 15. april 2011

Innkjøp av klær

Jeg og Levi elsker å være ute. Allerede noen dager etter at vi fikk positiv graviditetstest, så begynte jeg å kontakte Bergans, Norrøna og Stormberg for å få de til å lage turklær for gravide. Svarene jeg fikk var ikke akkurat oppløftende. Jeg ble nemlig henvist til å bruke herrebukser i størrelse XL! DET går jo bare ikke!!!

Så i kveld har jeg svidd av noen kroner på Mountain Mama som selger turklær for gravide. Gjett om jeg gikk berserk?! Gleder meg veldig til å bruke denne buksa i sommer:



Og med det samme jeg var i gang med shoppinga, måtte jeg kjøpe noe til Nuunu. Det er vel ingen tvil om at babyen er nødt til å være med på friske aktiviteter allerede som nyfødt! Da må han ha ei babytrøye hvor det står "C is for carabiner"!!! Søt, ikke sant?!



Cute ;-)

fredag 8. april 2011

Enda en smugtitt

I dag kl 06.45 kjørte vi til St.Olav hospital for ny ultralyd. Allerede 7.40 ble vi tatt med inn og undersøkelsen satte i gang. Vi har kommet inn i et forskningsprosjekt på svangerskapsforgiftning og vi ville gjerne delta i undersøkelsen (og få en ekstra ultralyd). Først var det et lite intervju om graviditeten, tidligere medisinsk historie, om svangerskap i min familie osv. Så var det urinprøve og blodprøve OG ultralyd.



Her er lille nurket vårt! Til venstre ligger hodet. I tillegg ser dere at Nuunu hilser til oss. Han holder venstre arm oppe mot hodet og man kan se antydninger til fingrene. Helt til høyre (i øvre hjørne) ser dere føttene som krøller seg oppover. Hele fosteret ble undersøkt fra topp til tå og alt så helt greit ut! Ti fingre og ti tær og ellers fin og flott. Til å begynne med lå han (en baby = han) helt rolig, men underveis i undersøkelsen våknet han skikkelig. Han sparket og vrei seg rundt. Plutselig så vi magen og rett etterpå så vi rett i ryggraden. Og da vi skulle ha ultralyd underfra, så vi bare to føtter (og ti tær) som trommet mot oss. Han sparket også føttene mot hverandre og det var visst vanlig på dette stadiet i graviditeten. Hjertet slo som bare det og lå nå på 164 slag i minuttet. En stor kontrast til min puls som var på 52!

Lille Nuunu er imidlertid fortsatt liten. Han er fortsatt bare ca 5 cm fra hode til rompe (litt vanskelig å måle hode til tå enda). Og også denne gangen fikk vi beskjed om at vi ikke var så langt på vei som vi trodde og heller ikke så langt på vei som forrige ultralyd viste. Vi får en endelig beregning på termin ved neste ultralyd som finner sted 23. mai. Vi gleder oss allerede til å treffe Nuunu igjen :-)

Magen har ikke vokst særlig mye enda. Faktisk er den MYE MINDRE enn på lenge!!! Se bare den store kontrasten til bildet på to innlegg under! Oppblåstheten er tilstede etter måltid, men døgnet-rundt-oppblåstheten er heldigvis borte!



Nå venter vi spent på at magen skal bli større og at vi får de første sparkene fra Nuunu. Både jeg og Levi har kjent noe som kan ligne på spark ved å trykke hardt på magen, men det kan godt ha vært noe annet også :-) Pulsen til Nuunu har jeg imidlertid allerede kjent gjennom magen. Det er spennende tider fremover!