torsdag 27. oktober 2011

En dag igjen til ultralydtermin

I morgen er det ultralydtermin, men nå kjenner jeg at jeg stresser mindre og mindre. Kanskje har jeg blitt rammet av apati? Eller kanskje har jeg bare innfunnet meg med at babyen vår kommer når han er klar for det. Jeg tror ikke han kommer til å bli så utrolig stor, siden han fortsatt synes å ha god plass i magen. I går lå han nesten annenhver time på høyre eller venstre side, så han har litt å gå på enda. Hodet ligger heldigvis fortsatt nede, så han har ikke nok plass til å snu seg HELT rundt! Dessuten kjenner jeg mindre og mindre bevegelse i bekkenet, så kanskje har hodet festet seg nå?

I mellomtiden går jeg rundt og pjusker i huset. Mye av dagene går med til å sove siden jeg sover lite om natten. De siste nettene har jeg lagt meg rundt kl 05 og i dag sto jeg opp kl 09 da jeg fikk en levering på døren på det tidspunktet. Jeg så nok ikke helt "på nett" ut da jeg åpnet døra... Fire timer er ikke nok søvn om dagen, så jeg bruker litt tid på dagen til å sove. De siste dagene har vi hatt helt fantastisk høstvær her i Trøndelag. Sola har skint fra skyfri himmel hele uka og på mandag var temperaturen opp i 15 plussgrader. Da er det forferdelig å legge seg til å sove. Særlig siden Bastian ligger og ser på meg og lurer fælt om vi ikke skal på tur snart.

Ellers tenkte jeg å dele noen bilder fra barnerommet. Det har stått klart en god stund allerede. Stellebordet ligger der med håndduk på, senga er oppreid, vogna ligger med vognpose oppi og bilstolen er klar til å festes i bilen. På tide å ta hintet, Nuunu!!! :-)





fredag 21. oktober 2011

20. oktober har kommet... og gått!

Ja, den første terminen vi fikk fra lege har passert. Nå kan fødsel skje når som helst og det er ingen tvil om at kroppen holder på å forberede seg. For to uker siden var vi til og med to ganger inne på føden for CTG-registrering. Den viste regelmessige rier som varte i 1 minutt og hvor det var 4 minutter intervall mellom de, men de økte ikke og førte ikke til noen fødsel. Fordelen er at disse riene har ført til at modning og at det var ca 1 cm åpning. Hodet er imidlertid ikke festet enda.

Riene og kynnerne har roet seg litt i ettertid og formen er fortsatt helt grei. Jeg (Tove) begynner å bli litt utålmodig, men det skyldes ikke bare det at jeg så gjerne vil møte den lille gutten vår. Jeg begynner å bli lei av å sove dårlig, ha konstant tett nese, bekkenplager, 18 kilo overvekt og tung pust!

Men vi får bare smøre oss med tålmodighet. Gutten kommer når han er klar...! I mellomtiden må man bare finne på ting. Som i dag hvor jeg har spist frokost med pappaen min, vasket huset, kjørt Levi på jobb og handlet de fleste julegavene på Vintersportmessa i Trondheim. En effektiv dag med andre ord!!! Nå koser jeg meg med litt godteri mens Levi er på "oktoberfest" med jobben! NAMNAM!

mandag 10. oktober 2011

Vi er i innspurten!

Ja, det nærmer seg virkelig termin. Det er i underkant av tre uker igjen til ultralydterminen og jeg har gått ut i permisjon. Jeg må innrømme at det var godt å avslutte på jobb... Det har vært mye å gjøre på jobb de siste ukene før permisjonen, men samtidig elsker jeg jo jobben min og det var deilig å ha noe å gjøre på dagene. Jeg er ikke en person som liker å gå hjemme tydeligvis. Den siste uken har jeg knapt vært hjemme på dagtid. Det har blitt kaffebesøk, lange gåturer ute i det herlige høstværet og litt småplukk som må fikses her og der.

Det meste er på plass til babyen kommer, men det mangler noe småtteri. Dersom noen sitter og pønsker på babygave og ønsker tips, så må dere følge med. Her er nemlig det vi kan se at vi mangler:
- Klær! Vi har kjøpt veldig lite klær etter tips fra "alle". Siden det nærmer seg kaldere tider, setter vi pris på klær i ull.
- Vippestol; dette ser jeg ei venninne (som nettopp har fått baby) bruker mye.
- Uro for å ha over vogge/matte; ja, sånn at babyen har noe å se på!

Ellers mangler vi bæremeis og turutstyr til babyen, men det kan vente litt. Dessuten ser jeg for meg at ingeniørpappaen allerede har sett for seg hva slags bæremeis han ønsker :-)

Så lille Nuunuen vår; vi er så å si klare, så nå kan du bare komme!!!

lørdag 1. oktober 2011

Endelig oktober (photoshoot)



Da er vi endelig i oktober. Måneden da vi sannsynligvis blir foreldre for første gang. Vi lurer på om det er mulig å bli mentalt forberedt på det vi skal begi oss ut på, men kommer ikke til noe særlig svar. Sannheten er vel at vi skal ut på vår mest spennende og mest uforutsigbare ekspedisjon noensinne. På tidligere ekspedisjoner har vi bilder og kart å forholde oss til, vi vet hvor utfordringene ligger, vi vet hva slags utstyr vi får bruk for og vi vet at vi har all kunnskapen som trenges. Til denne ekspedisjonen føler vi at vi kan lese og lese, men fortsatt vet vi ikke hvordan ting blir. Vi vet ikke hvordan krabaten i magen ser ut. Vi vet ikke når han kommer. Vi vet ikke om alt utstyret vi har kjøpt inn kommer til å bli brukt. Vi vet ikke hvor "skoen kommer til å trykke" (kolikk, våkennetter, urolig/rolig osv). Det vi vet er imidlertid at vi sannsynligvis kommer til å gjennomføre den ekspedisjonen i livet som vi kommer til å huske best. Og som vi kommer til å være mest stolt av. Og vi gleder oss virkelig til å hilse på nuunuen som har ligget i magen i snart 9 måneder.

I dag tok vi forresten noen bilder. Det var så fint lys på stua og vi fikk da noen fine bilder til slutt. Og magen... ja, den vokser og vokser!!!!