mandag 28. november 2011

Den nye hverdagen

Det er ingen tvil om at det er en ny sjef i huset. En ny epoke har begynt og vi har nå hatt over tre uker på å bli godt kjent med Mikkel. Vi begynner å kjenne igjen de forskjellige typer gråt han kommer med. De fleste gangene er det "jeg-vil-ha-pupp"-gråt, men iblant kommer det "jeg-har-vondt-i-magen"-gråt og "jeg-synes-bleien-er-litt-full-nå"-gråt! Mikkel er imidlertid en skikkelig mammagutt og lykken er å ligge ved brystet. Han kan ligge i timesvis og spise, og mamma får ikke særlig mye fritid om dagen. Om kveldene begynner han spisingen i 18-tiden og da spiser han omtrent konstant til kl 22. Samtidig er han da så mett at han kan sove til kl 02. Deretter er det amming rundt hver halvannen time resten av natta. På formiddagen er det intens spising fra kl 09.30 til kl 11. Deretter kan det bli en liten pause før det blir spising hver time/hver halvannen time frem til kl 18 igjen.

Vel, nå våkner Mikkel i hengevogga si! På tide å ta han opp :-)

søndag 13. november 2011

3. november 2011 (03.11.11)



- 3. november 1903 blir Panama et selvstendig land
- 3. november 1906 ble morsesignalet SOS vedtatt som internasjonalt nødsignal
- 3. november 1957 ble Sputnik 2 skutt opp i rommet med hunden Laika ombord
- 3. november 1967 ble verdens første hjertetransplantasjon gjennomført
- 3. november 1977 ble mammas venninne Heidi Mæhre født
- 3. november 2004 vant George W Bush gjenvalg som president

Raymond og Roy har navnedag denne dagen (men dagen før har mamma navnedag)!

3. november 2011 var en nydelig dag med blå himmel og flott høstsol. Høyeste temperatur denne dagen var 11 grader og den laveste temperaturen var 1 plussgrad.

Og akkurat denne dagen var vi så heldige å få nettopp DEG inn i livet vårt! <3

søndag 6. november 2011

Mikkel har kommet til verden!

Ja, da har Mikkel kommet til verden, og vi har rukket å komme oss hjem. Akkurat nå koser vi oss den første kvelden sammen hjemme. Mikkel, Levi og Tove :-)

Fødselshistorien kan alltid være greit å skrive litt om. Ikke bare for å fortelle hva som skjedde, men også for å bearbeide opplevelsen. Fødselen ble ikke helt som vi hadde forventet dessverre, men akkurat nå klarer vi å nyte premien etter opplevelsen i alle fall. Fødselen ble preget av en veldig lang latensfase (altså fasen fra 0 cm til 4 cm åpning i livmormunnen/livmorhalsen). Den varte rett og slett fra 6. oktober til 3. november... Jeg hadde i denne perioden mye rier og de kunne være regelmessige hvert 4. minutt over flere døgn. Det ble lite søvn og mye smerter. Søndag 30. oktober begynner riene å bli mer og mer smertefulle. Det blir mindre og mindre søvn, men riene "tar ikke av". Jeg begynner å bli skikkelig sliten og bekymret over hvordan dette skal gå. Hvordan skal jeg ha krefter til å gå gjennom en fødsel? Riene fortsetter mandagen og tirsdagen. Natt til onsdag er de kraftige og jeg ringer jordmor. Hun kommer tidlig om morgenen og finner bare 2 cm åpning. Riene er fortsatt svake til tross for at de er rimelige smertefulle. Utover onsdagen får jeg en vond magefølelse. Jeg blir redd for å ikke kunne gjennomføre en hjemmefødsel siden jeg knapt har sovet på flere døgn. Kroppen klarer ikke å holde på mat og jeg er skikkelig slapp. Utover ettermiddagen kjører vi til St. Olav hospital hvor vi får en kontroll. De ber oss ta en liten tur ut for å se om riene øker eller minker. I løpet av denne perioden øker de, men de er fortsatt uregelmessige. Siden det er stille på fødeavdelingen får vi velge om vi vil tilbringe natten på føden eller om vi vil reise hjem. Vi velger å bli. Ingen av oss tror særlig på at det skal bli baby i løpet av natta.

Etter innsjekking på føden, tar jeg et langt bad. Det kommer noen rier, men etter badet blir det rolig. Jeg og Levi legger oss begge til å sove. Levi sovner momentant etter å ha vært våken i over halvannet døgn. Jeg sovner innimellom riene, men våkner stadig vekk av rier. Når klokka har passert 03 blir jeg sjekket igjen. Nå er det plutselig 6 cm åpning og riene kommer kjappere og kjappere. Når klokka nærmer seg 04 er det knapt pause mellom riene. De kommer hele tiden og jordmor er inne til oss nesten hele tiden fordi pulsen til babyen i magen er veldig lav. Og ikke minst; den synker stadig. Pulsen var på 150 da vi kom og rundt halv fem husker jeg at jeg kikker på registreringen og ser at pulsen er på 62! Det blir skummelt for både meg og Levi. Det var kun han, meg og jordmor på ei koselig fødestue med dunkel belysning. Hun slår imidlertid full alarm mellom 04 og 04.30 og plutselig er rommet forandret til ei operasjonsstue med 5-8 personer tilstede. Senga jeg lå i, er plutselig et operasjonsbord og jeg har en gynekolog i enden av senga. Både jeg og Levi får informasjon om at det sannsynligvis blir keisersnitt. Det er hektisk og smertene er uutholdelige. Jeg prøver lystgass innimellom, men det fungerer dårlig. Den får meg imidlertid til å puste bedre. På et tidspunkt slår de av lystgassen og slår på ren oksygen slik at jeg skal få pustet skikkelig. Det neste jeg får med meg er at noen sier at "vi har ikke tid til keisersnitt, barnet må ut nå". Gynekologen måler en mormunnsåpning på ca 7 cm og han åpner de siste 3 cm med hendene før han fester ei tang på hodet til babyen og får han ut. Når lille Mikkel blir født kl 05.11 om morgenen denne flotte høstdagen, får han en Apgar score på hele 9! Dette er en liten tøffing! Fem minutter senere scorer han 10 av 10 mulige poeng!

Etter at Mikkel har kommet til verden får jeg noen blødninger, jeg har brukket/bristet halebeinet og de har klippet meg for å komme til med tangen. Jeg er litt overvelmet det første døgnet og er uendelig glad for at pappaen til Mikkel er den han er! Levi var barnepleier for Mikkel og han var sykepleier for meg. I tillegg til god mental støtte de første dagene etterpå. Jeg hadde behov for å snakke gjennom hendelsen og har fortsatt behov for det.

Samtidig er premien etter fødselen helt fantastisk. Vi har fått verdens beste sønn og kan ikke gjøre annet enn å nyte dagene.