tirsdag 20. desember 2011

Smiiiiiiil

I løpet av den siste uken, har smilene til Mikkel kommet tettere og tettere. De er imidlertid ikke så lette å ta bilde av! Men Mikkel har gjort det han kan for å gi oss sitt beste smil slik at vi kan poste et bilde til bestemor (farmor)! Disse bildene er til deg, Agnes!




Her er fotografen mer opptatt av å lokke frem et smil enn å få tatt bilde... Men smilet er da så vidt med :-)


Store godgutten vår <3

fredag 16. desember 2011

Mikkel har blitt storgutt!

Ja, han er ikke SÅ stor enda, men i løpet av den siste uken merker vi at Mikkel følger mye mer med og er mye mer våken. Vi får blikkontakt med han og han følger våre bevegelser. Denne uka fikk Mikkel julegave fra mamma´n og pappa´n sin på forskudd. En tripp-trapp-stol og babysete for å sette på stolen. Det falt virkelig i smak!!! Der sitter han når vi rydder på kjøkkenet, når vi lager mat og han sitter sammen med oss når vi spiser! Genialt, ikke sant?


(PS! Sjekk høyre fot... Stakkar Mikkel har arvet føttene etter sin mor...)

Her sitter Mikkel sammen med oss under "fredagstaco´n"!



Mikkel er ellers mye roligere etter at han har fått behandling for nakken sin. Han sover i lengre strekk, gråter mindre og virker mer tilpass. Men hver kveld har han en gråteperiode. Da er han mett og han har ny bleie på, men er fullstendig utrøstelig. Er det mageknip? Er han bare trøtt? Etter å ha prøvd litt forskjellig de siste kveldene, fant vi nok oppskriften i kveld. Det er å gi han litt sukkervann. Da kommer lufta ut i løpet av minutter. Så får han ny bleie og så er det rett inntil kroppen til pappa. Da fungerer ikke mamma i det hele tatt. Mikkel ser ut til å bli veldig forvirret av den sterke melkelukta av mamma, så han liker ikke å bli trøstet av henne. Pappa, derimot, har lært seg triksene. Mikkel sovner i løpet av sekunder når pappa bysser han i søvn. Enkelte kvelder tar Levi på seg mei-tai´en og så går de rundt i huset. På bildet ser vi Levi lage middag mens Mikkel sover på brystet hans.



Er de ikke herlige? Mammaen synes det er godt med litt alenetid, så hun er godt fornøyd med at pappa er så god til å trøste nurket vårt :-)

torsdag 15. desember 2011

I dag er Mikkel 6 uker gammel

Og vi har vært på 6-ukerskontroll! Mikkel ser ut til å utvikle seg normalt og han fikk skryt for å være sosial og våken. Han har også lagt på seg veldig mye siden fødsel. Da han ble født veide han 3240 gram og gikk ned til 2980 gram imens vi var på sykehuset. I dag, 6 uker gammel, veier Mikkel hele 5255 gram!!! Han har gått opp hele 2 kilo! Det er ikke ille på 6 uker! Han har også strukket seg fra 50 til 57 cm. Nå er det bare å bruke klær i størrelse 62 og legge vekk klær i størrelse 50 og 56!

Mikkel ser ellers ut til å ha en låsning i nakken som han nå får hjelp for. Vi var hos kiropraktor for 3 dager siden og etter to behandlinger er han allerede bedre. Vi skal på ny behandling i morgen. I går prøvde jeg og Mikkel noe nytt; vi dro på kino. Hver onsdag er det babykino i Trondheim. Da er lyset på og lyden er lavere enn på vanlig kino. Det er stellematter i kinosalen og barna får lov til å gråte, prate, krabbe, spise og generelt gjøre som de vil! Både jeg og Mikkel storkoste oss!!!

Legger ved bilder av gutten vår! Vi har tenkt å ta bilder hver måned til han fyller et år. Disse bildene tok vi da Mikkel fylte 1 måned! Er han ikke verdens søteste?!







mandag 28. november 2011

Den nye hverdagen

Det er ingen tvil om at det er en ny sjef i huset. En ny epoke har begynt og vi har nå hatt over tre uker på å bli godt kjent med Mikkel. Vi begynner å kjenne igjen de forskjellige typer gråt han kommer med. De fleste gangene er det "jeg-vil-ha-pupp"-gråt, men iblant kommer det "jeg-har-vondt-i-magen"-gråt og "jeg-synes-bleien-er-litt-full-nå"-gråt! Mikkel er imidlertid en skikkelig mammagutt og lykken er å ligge ved brystet. Han kan ligge i timesvis og spise, og mamma får ikke særlig mye fritid om dagen. Om kveldene begynner han spisingen i 18-tiden og da spiser han omtrent konstant til kl 22. Samtidig er han da så mett at han kan sove til kl 02. Deretter er det amming rundt hver halvannen time resten av natta. På formiddagen er det intens spising fra kl 09.30 til kl 11. Deretter kan det bli en liten pause før det blir spising hver time/hver halvannen time frem til kl 18 igjen.

Vel, nå våkner Mikkel i hengevogga si! På tide å ta han opp :-)

søndag 13. november 2011

3. november 2011 (03.11.11)



- 3. november 1903 blir Panama et selvstendig land
- 3. november 1906 ble morsesignalet SOS vedtatt som internasjonalt nødsignal
- 3. november 1957 ble Sputnik 2 skutt opp i rommet med hunden Laika ombord
- 3. november 1967 ble verdens første hjertetransplantasjon gjennomført
- 3. november 1977 ble mammas venninne Heidi Mæhre født
- 3. november 2004 vant George W Bush gjenvalg som president

Raymond og Roy har navnedag denne dagen (men dagen før har mamma navnedag)!

3. november 2011 var en nydelig dag med blå himmel og flott høstsol. Høyeste temperatur denne dagen var 11 grader og den laveste temperaturen var 1 plussgrad.

Og akkurat denne dagen var vi så heldige å få nettopp DEG inn i livet vårt! <3

søndag 6. november 2011

Mikkel har kommet til verden!

Ja, da har Mikkel kommet til verden, og vi har rukket å komme oss hjem. Akkurat nå koser vi oss den første kvelden sammen hjemme. Mikkel, Levi og Tove :-)

Fødselshistorien kan alltid være greit å skrive litt om. Ikke bare for å fortelle hva som skjedde, men også for å bearbeide opplevelsen. Fødselen ble ikke helt som vi hadde forventet dessverre, men akkurat nå klarer vi å nyte premien etter opplevelsen i alle fall. Fødselen ble preget av en veldig lang latensfase (altså fasen fra 0 cm til 4 cm åpning i livmormunnen/livmorhalsen). Den varte rett og slett fra 6. oktober til 3. november... Jeg hadde i denne perioden mye rier og de kunne være regelmessige hvert 4. minutt over flere døgn. Det ble lite søvn og mye smerter. Søndag 30. oktober begynner riene å bli mer og mer smertefulle. Det blir mindre og mindre søvn, men riene "tar ikke av". Jeg begynner å bli skikkelig sliten og bekymret over hvordan dette skal gå. Hvordan skal jeg ha krefter til å gå gjennom en fødsel? Riene fortsetter mandagen og tirsdagen. Natt til onsdag er de kraftige og jeg ringer jordmor. Hun kommer tidlig om morgenen og finner bare 2 cm åpning. Riene er fortsatt svake til tross for at de er rimelige smertefulle. Utover onsdagen får jeg en vond magefølelse. Jeg blir redd for å ikke kunne gjennomføre en hjemmefødsel siden jeg knapt har sovet på flere døgn. Kroppen klarer ikke å holde på mat og jeg er skikkelig slapp. Utover ettermiddagen kjører vi til St. Olav hospital hvor vi får en kontroll. De ber oss ta en liten tur ut for å se om riene øker eller minker. I løpet av denne perioden øker de, men de er fortsatt uregelmessige. Siden det er stille på fødeavdelingen får vi velge om vi vil tilbringe natten på føden eller om vi vil reise hjem. Vi velger å bli. Ingen av oss tror særlig på at det skal bli baby i løpet av natta.

Etter innsjekking på føden, tar jeg et langt bad. Det kommer noen rier, men etter badet blir det rolig. Jeg og Levi legger oss begge til å sove. Levi sovner momentant etter å ha vært våken i over halvannet døgn. Jeg sovner innimellom riene, men våkner stadig vekk av rier. Når klokka har passert 03 blir jeg sjekket igjen. Nå er det plutselig 6 cm åpning og riene kommer kjappere og kjappere. Når klokka nærmer seg 04 er det knapt pause mellom riene. De kommer hele tiden og jordmor er inne til oss nesten hele tiden fordi pulsen til babyen i magen er veldig lav. Og ikke minst; den synker stadig. Pulsen var på 150 da vi kom og rundt halv fem husker jeg at jeg kikker på registreringen og ser at pulsen er på 62! Det blir skummelt for både meg og Levi. Det var kun han, meg og jordmor på ei koselig fødestue med dunkel belysning. Hun slår imidlertid full alarm mellom 04 og 04.30 og plutselig er rommet forandret til ei operasjonsstue med 5-8 personer tilstede. Senga jeg lå i, er plutselig et operasjonsbord og jeg har en gynekolog i enden av senga. Både jeg og Levi får informasjon om at det sannsynligvis blir keisersnitt. Det er hektisk og smertene er uutholdelige. Jeg prøver lystgass innimellom, men det fungerer dårlig. Den får meg imidlertid til å puste bedre. På et tidspunkt slår de av lystgassen og slår på ren oksygen slik at jeg skal få pustet skikkelig. Det neste jeg får med meg er at noen sier at "vi har ikke tid til keisersnitt, barnet må ut nå". Gynekologen måler en mormunnsåpning på ca 7 cm og han åpner de siste 3 cm med hendene før han fester ei tang på hodet til babyen og får han ut. Når lille Mikkel blir født kl 05.11 om morgenen denne flotte høstdagen, får han en Apgar score på hele 9! Dette er en liten tøffing! Fem minutter senere scorer han 10 av 10 mulige poeng!

Etter at Mikkel har kommet til verden får jeg noen blødninger, jeg har brukket/bristet halebeinet og de har klippet meg for å komme til med tangen. Jeg er litt overvelmet det første døgnet og er uendelig glad for at pappaen til Mikkel er den han er! Levi var barnepleier for Mikkel og han var sykepleier for meg. I tillegg til god mental støtte de første dagene etterpå. Jeg hadde behov for å snakke gjennom hendelsen og har fortsatt behov for det.

Samtidig er premien etter fødselen helt fantastisk. Vi har fått verdens beste sønn og kan ikke gjøre annet enn å nyte dagene.

torsdag 27. oktober 2011

En dag igjen til ultralydtermin

I morgen er det ultralydtermin, men nå kjenner jeg at jeg stresser mindre og mindre. Kanskje har jeg blitt rammet av apati? Eller kanskje har jeg bare innfunnet meg med at babyen vår kommer når han er klar for det. Jeg tror ikke han kommer til å bli så utrolig stor, siden han fortsatt synes å ha god plass i magen. I går lå han nesten annenhver time på høyre eller venstre side, så han har litt å gå på enda. Hodet ligger heldigvis fortsatt nede, så han har ikke nok plass til å snu seg HELT rundt! Dessuten kjenner jeg mindre og mindre bevegelse i bekkenet, så kanskje har hodet festet seg nå?

I mellomtiden går jeg rundt og pjusker i huset. Mye av dagene går med til å sove siden jeg sover lite om natten. De siste nettene har jeg lagt meg rundt kl 05 og i dag sto jeg opp kl 09 da jeg fikk en levering på døren på det tidspunktet. Jeg så nok ikke helt "på nett" ut da jeg åpnet døra... Fire timer er ikke nok søvn om dagen, så jeg bruker litt tid på dagen til å sove. De siste dagene har vi hatt helt fantastisk høstvær her i Trøndelag. Sola har skint fra skyfri himmel hele uka og på mandag var temperaturen opp i 15 plussgrader. Da er det forferdelig å legge seg til å sove. Særlig siden Bastian ligger og ser på meg og lurer fælt om vi ikke skal på tur snart.

Ellers tenkte jeg å dele noen bilder fra barnerommet. Det har stått klart en god stund allerede. Stellebordet ligger der med håndduk på, senga er oppreid, vogna ligger med vognpose oppi og bilstolen er klar til å festes i bilen. På tide å ta hintet, Nuunu!!! :-)





fredag 21. oktober 2011

20. oktober har kommet... og gått!

Ja, den første terminen vi fikk fra lege har passert. Nå kan fødsel skje når som helst og det er ingen tvil om at kroppen holder på å forberede seg. For to uker siden var vi til og med to ganger inne på føden for CTG-registrering. Den viste regelmessige rier som varte i 1 minutt og hvor det var 4 minutter intervall mellom de, men de økte ikke og førte ikke til noen fødsel. Fordelen er at disse riene har ført til at modning og at det var ca 1 cm åpning. Hodet er imidlertid ikke festet enda.

Riene og kynnerne har roet seg litt i ettertid og formen er fortsatt helt grei. Jeg (Tove) begynner å bli litt utålmodig, men det skyldes ikke bare det at jeg så gjerne vil møte den lille gutten vår. Jeg begynner å bli lei av å sove dårlig, ha konstant tett nese, bekkenplager, 18 kilo overvekt og tung pust!

Men vi får bare smøre oss med tålmodighet. Gutten kommer når han er klar...! I mellomtiden må man bare finne på ting. Som i dag hvor jeg har spist frokost med pappaen min, vasket huset, kjørt Levi på jobb og handlet de fleste julegavene på Vintersportmessa i Trondheim. En effektiv dag med andre ord!!! Nå koser jeg meg med litt godteri mens Levi er på "oktoberfest" med jobben! NAMNAM!

mandag 10. oktober 2011

Vi er i innspurten!

Ja, det nærmer seg virkelig termin. Det er i underkant av tre uker igjen til ultralydterminen og jeg har gått ut i permisjon. Jeg må innrømme at det var godt å avslutte på jobb... Det har vært mye å gjøre på jobb de siste ukene før permisjonen, men samtidig elsker jeg jo jobben min og det var deilig å ha noe å gjøre på dagene. Jeg er ikke en person som liker å gå hjemme tydeligvis. Den siste uken har jeg knapt vært hjemme på dagtid. Det har blitt kaffebesøk, lange gåturer ute i det herlige høstværet og litt småplukk som må fikses her og der.

Det meste er på plass til babyen kommer, men det mangler noe småtteri. Dersom noen sitter og pønsker på babygave og ønsker tips, så må dere følge med. Her er nemlig det vi kan se at vi mangler:
- Klær! Vi har kjøpt veldig lite klær etter tips fra "alle". Siden det nærmer seg kaldere tider, setter vi pris på klær i ull.
- Vippestol; dette ser jeg ei venninne (som nettopp har fått baby) bruker mye.
- Uro for å ha over vogge/matte; ja, sånn at babyen har noe å se på!

Ellers mangler vi bæremeis og turutstyr til babyen, men det kan vente litt. Dessuten ser jeg for meg at ingeniørpappaen allerede har sett for seg hva slags bæremeis han ønsker :-)

Så lille Nuunuen vår; vi er så å si klare, så nå kan du bare komme!!!

lørdag 1. oktober 2011

Endelig oktober (photoshoot)



Da er vi endelig i oktober. Måneden da vi sannsynligvis blir foreldre for første gang. Vi lurer på om det er mulig å bli mentalt forberedt på det vi skal begi oss ut på, men kommer ikke til noe særlig svar. Sannheten er vel at vi skal ut på vår mest spennende og mest uforutsigbare ekspedisjon noensinne. På tidligere ekspedisjoner har vi bilder og kart å forholde oss til, vi vet hvor utfordringene ligger, vi vet hva slags utstyr vi får bruk for og vi vet at vi har all kunnskapen som trenges. Til denne ekspedisjonen føler vi at vi kan lese og lese, men fortsatt vet vi ikke hvordan ting blir. Vi vet ikke hvordan krabaten i magen ser ut. Vi vet ikke når han kommer. Vi vet ikke om alt utstyret vi har kjøpt inn kommer til å bli brukt. Vi vet ikke hvor "skoen kommer til å trykke" (kolikk, våkennetter, urolig/rolig osv). Det vi vet er imidlertid at vi sannsynligvis kommer til å gjennomføre den ekspedisjonen i livet som vi kommer til å huske best. Og som vi kommer til å være mest stolt av. Og vi gleder oss virkelig til å hilse på nuunuen som har ligget i magen i snart 9 måneder.

I dag tok vi forresten noen bilder. Det var så fint lys på stua og vi fikk da noen fine bilder til slutt. Og magen... ja, den vokser og vokser!!!!





tirsdag 20. september 2011

Det nærmer seg!

I dag er det 20. september og "min termin" er 20. oktober. Det betyr at vi skal ruge på gutten i magen i rundt en måned til! Ultralydterminen er 28. oktober, men jeg håper virkelig at jeg slipper å gå så lenge. Og i verste fall kan jeg bli gående til 3. november før vi settes i gang... Jeg har allerede startet på modningsakupunktur for å se om dette kan hjelpe litt på modningen. Jeg startet med første behandling forrige fredag og det hjalp virkelig mye! Resten av helgen skjedde det tydelig ting med kroppen. Murringer i magen. Kynnere. Rett og slett forberedelser til fødsel! Jeg har avtalt akupunktur hver uke frem til fødsel skjer.

Ellers så vokser magen i rykk og napp. I løpet av det siste døgnet føler jeg at magen har "eksplodert" litt igjen. Vekta har gått veldig mye høyere opp enn jeg hadde trodd, men det er en bekymring jeg ikke kommer til å bruke mye tid på! Det er ingen tvil om at det er mye vann i kroppen og vi satser på at det går raskt vekk etterpå :-)

Nuunu er fortsatt like aktiv. Han har visst fortsatt godt med plass i magen for det sparkes og strekkes og rulles. Jeg har fått høre at det nå mot slutten skal være så lite plass til babyen at det blir mer rullende bevegelser enn spark, men ikke her i gården. I blant kan han holde på i flere timer om gangen uten stopp. Som i går kveld... Da sparket han konstant fra kl 19 til vi la oss rundt i 23-tiden. Det er ingen tvil om at det er en robust og aktiv gutt som er i vente. Jeg måtte opp og gå litt og synge en voggesang før han roet seg ned og sovnet. Da sov han nesten hele natten... Herlig!

Ut fra gjennomsnittet skal Nuunu nå være ca 44 cm lang og veie rundt 2500 gram. Alt begynner å bli klart for hans ankomst og nå skal han bare feite seg litt opp, så er vi klar til å bli en familie på tre :-)

søndag 4. september 2011

Tjukkebollefeita!

Magen har blitt større og den vokser sakte, men sikkert. Magen har hele veien vokst i rykk og napp, og plutselig sier alle rundt meg at jeg knapt er til å kjenne igjen. Nå nærmer det seg termin og det er godt å endelig si at termin er "i neste måned". Vi er allerede i september og vi gleder oss nå til å komme til oktober!



Sånn ser magen ut akkurat nå. Den har vokst betraktelig siden siste magebilde jeg la inn. I tillegg har frisyren blitt kortere! Det er utrolig godt å plutselig ha kort hår igjen. Det må være minst 15 år siden jeg hadde kort hår og så kort som nå har jeg nok ikke hatt det siden jeg var to år!!!

I helga har jeg, Levi og Nuunu vært på Fosen for å buldre. Vel, Levi buldret mens jeg og Nuunu tok bilder og koste oss. Deilig med avslapping og det å være sammen med den herlige gjengen fra Stjørdal klatreklubb :-)

mandag 22. august 2011

Barnerommet tar form!

For en uke siden hadde vi ingenting til Nuunu skal komme til verden. Etter at vi hadde mistanke om premature rier tidligere i august, skjønte vi at fødselen strengt tatt kan skje raskere enn til termin. Så vi bestemte oss for å begynne handlingen. Vi har brukt en del penger på sikkerhetsutstyr (bilsete, en dyr vogn osv), men samtidig kjøpte vi stellebord OG sprinkelseng på finn.no for bare 250 kroner i går. Og opp i det hele var det ubrukt! Så valgte vi å heller kjøpe en god sensus-madrass for å ha i sengen. Akkurat nå bruker Levi den nye drillen sin og monterer en ny kommode som vi kjøpte i kveld. Så da har vi en plass å ha klærne til Nuunu også. Og klær ser det ut til at vi har i massevis etter alle pappeskene vennene våre har kommet med. Nå ligger det store dunger med klær som skal vaskes og legges klar i kommoden.

Barnerommet går i turkis og litt blått, og det begynner å bli riktig så fint! Jeg skal få lagt inn et bilde når Levi er ferdig med kommoden!!! Vogna har Levi plukket ut og den er bestilt i utlandet (siden den ikke finnes i norske butikker), så den kommer om 2-3 uker. Det er en x-lander duo XA med bilsete. Dette er en vogn med både bag og sportsvogn i tillegg til bilsete som passer på understellet. Det er også en del ekstrautstyr som følger med. Siden vi ikke helt vet om det blir flere barn, valgte vi å kjøpe en nøytral vogn sånn fargemessig. Litt kjedelig å kjøpe grå vogn når de hadde SÅ mange fine farger, men veldig kjekt om det blir en lillesøster med tiden! Sånn ser vogna ut:



Nå er det ikke mye som gjenstår av utstyr. Vi har vurdert tøybleier sånn for miljøets del, og vi er i tillegg så heldig å bo i en kommune som gir tilskudd til innkjøp av tøybleier. Så vi skal få kjøpt inn dette og få sendt regningen til renovasjonsselskapet i kommunen slik at de kan refundere kostnadene! SMART!

Nedtellingen til Nuunu kommer er ellers i gang. Nå er det bare to måneder igjen! For min del (Tove) håper jeg tiden går raskt. Ribbeina er vonde og Nuunu holder meg våken på nettene... Vi gleder oss masse til å se nurket vårt <3

mandag 8. august 2011

Litt action!

I løpet av det siste døgnet har det vært litt action. I helgen dro jeg, Levi, søskenbarnet mitt Gunnar og pappa opp til Børgefjell for multeplukking og fisking. Det ble rikelig med både fisk og multer, og gutta bar tungt tilbake til bilen slik at jeg slapp å bære annet enn mine egne klær. Luksus rett og slett. Vi gikk i ca 3,5 time og jeg synes turen gikk veldig fint. Jeg har de siste ukene slitt med ubehag helt øverst i magen på høyre side og jeg har vært veldig kvalm etter at jeg har spist i tillegg til at jeg blir kvalm når jeg bøyer meg og når Nuunu er i bevegelse. Utover søndagskvelden blir smertene verre og verre. Jeg kjører Levi til flyplassen og prøver å avdramatisere smertene. Etter at Levi har dratt innser jeg at jeg ikke bør legge meg med uvissheten. Kanskje er det premature rier? Kanskje er det noe galt? Jeg ringer til fødeavdelingen på St. Olav hospital og de ber meg komme med en gang. Det blir foretatt målinger av kynnerne, men disse viser liten aktivitet. Det blir tatt langvarig målinger av pulsen til Nuunu og den var fin. Det blir også tatt ultralyd av han og den viser en sunn og frisk baby! Deretter undersøker legen magen og den viser ingenting spesielt, men så trykker hun hardt på ribbeina og jeg hyler ut i smerte. Konklusjonen er en betennelse i ribbeveggen (costochondritis) og dette er heldigvis helt ufarlig for Nuunu. Men for meg er det rimelig smertefullt. De vet ikke når dette går over, eller OM det går over før fødsel. Sannsynligheten er stor for at problemet forsvinner når Nuunu har bestemt seg for å ligge med hodet nedover. I mellomtiden ser det ut til at han ligger med hodet oppunder ribbeina, med kroppen oppunder ribbeina og det skulle ikke være fysisk mulig, men han klarer også å sparke oppunder ribbeina! Akkurat nå mens jeg skriver er han superaktiv. Hele magen beveger på seg og buler ut i alle retninger. Det er ekstra vondt når han beveger seg, men samtidig er det herlig å kjenne en aktiv krabat i magen!

Etter ei natt på fødeavdelingen var det godt å dra hjem til senga si og vite at Nuuno har det bra!

lørdag 30. juli 2011

Jeg hikker!

Den siste uken har jeg kjent antydninger til at den lille i magen hikker. Jeg har ikke vært helt sikker, men i går kveld ble både jeg og Levi veldig sikker. Nuunu hadde hikke! Levi lå med øret mot magen og sa gjentatte ganger at han ikke kjente noen spark. Jeg, derimot, kjente det. Levi trodde han kjente pulsen min, men vi innså begge to at pulsen min er ikke SÅ sen (eller uregelmessig).

Nuunu har i tillegg lagt seg litt rart til de siste dagene. Sparkene kommer ikke mot ribbeinene lenger, men mot innsiden av magen. Han har snudd seg fra å ligge med hodet ned til å ha hodet opp. Ryggen hans ligger sannsynligvis mot magen min og dermed kjenner vi ikke sparkene like godt som før. Men han kjennes fortsatt!!! Og han er fortsatt en aktiv krabat som våkner tidlig om morgenen og som liker å være våken til langt utpå kveldene, og så liker han å sove leeeeenge midt på dagen. Vet ikke helt om dette lover godt for foreldrene...

Nå er det under 3 måneder til termin og vi er inne i tredje trimester. Det er nok snart på tide å kjøpe inn det vi trenger til Nuunu kommer til verden. Vi har allerede klær nok de første tre månedene etter at tre venninner har avlevert store lass med babyklær og de har også tilbudt alt utstyr. Vi kommer nok til å kjøpe en vogn om ikke så lenge. Og kanskje ei seng :-)

onsdag 20. juli 2011

Sommer og livet er godt!

Ferien er over og vi er begge tilbake på jobb. Nuunuen i magen er fortsatt veldig aktiv og nå kan man til og med SE bevegelsene hans på magen. Plutselig kan huden på magen bevege seg kraftig som følge av spark og dult og slag. Nå er vi kommet inn i uke 26/27 og søvnmønsteret til Nuunu blir mer og mer tydelig. I ferien hadde han to netter hvor han turnet HELE natten. Jeg våknet flere ganger av spark mot ribbeina og mot blæra. Jeg begynte å bli skeptisk for nattesøvnen vår den kommende vinteren, men nå har det stabilisert seg litt. Nå våkner han til rett etter at jeg kommer på jobb kl 08 og holder det gående i halvannen time. Så sover han litt igjen. Så kommer det noen spark rundt lunsjtider før det blir stille lenge før han begynner på igjen etter middag. Utover kvelden er det en del spark, men det blir en del sparking rundt 21-22 tiden på kvelden og han holder det gående til etter at jeg har sovnet. Så kan jeg våkne midt på natten (rundt 03-tiden) av litt bevegelse igjen, men stort sett er han rolig på natten.

Det å ha ferie har gjort underverker på bekken og rygg. Jeg var som en ny person da jeg kom tilbake på jobb, og vi har gått turer som vi ikke trodde var mulig for noen uker siden. Blant annet en 9 timers tur over Romsdalseggen i strålende sol. Det gikk veldig greit å gå turen, men jeg må innrømme at turen ned fra eggen var litt tøff. Det er faktisk enklere å gå oppover, bortover og balansere på en spiss egg, enn å gå i nedoverbakker.

Vel, det nærmer seg lunsj og Nuunu har tydeligvis lagt seg med hodet ned og føttene opp. Nå sparkes det mot mellomgulvet med all styrke! Kjenner jeg blir bekymret for de neste tre månedene når jeg innser hvor sterk han er allerede nå ;-)

mandag 20. juni 2011

Pappa har fått kjenne sparkene mine!

I helga har vi vært i Mjøndalen på bursdag og grillfest. Nuuno har vært veldig aktiv i hele helgen med kraftige spark. Akkurat da vi skulle legge oss lørdag kveld (på bursdagen til Maria 18. juni), så var sparkene sterkere enn noen gang. Levi ønsket å kjenne etter om han kunne føle noe og la seg ned med kinnbeinet godt inn mot magen. Flere ganger kunne pappaen kjenne sparkene til sønnen sin på innsiden av magen og en av gangene var det skikkelig hardt også! Et stort øyeblikk for pappaen (særlig på grunn av alle gangene jeg har sagt "skynd deg... kjenn akkurat her... nei, ikke der, men her... nei, nå var du for sen igjen...)!

Nå er det daglige sterke spark fra magen! Herlig å kjenne liv fra krabaten i magen. I tillegg kjenner jeg at jeg slapper mer av i forhold til at Nuuno nå faktisk kan overleve dersom fødselen plutselig skulle starte... Rart hvilke tanker man sitter med i en graviditet. Bekymringer og rare tanker. Levi ler ofte av meg om dagen. Særlig når bekymringene blir for ille. Når jeg har sett gjennom sørgelige filmer på youtube om barn som er født med trisomi 18 eller hjertefeil. Eller barn som er født for tidlig og kjemper for å overleve. Så gir han meg en god klem og jeg klarer å se vanviddet i det hele og le sammen med han!

mandag 13. juni 2011

ENDA en ultralyd (denne gang med bilder)

Ja, da har jeg vært på enda en ultralyd. Denne gangen fordi noen jordmorstudenter skulle ha eksamen og ville ha noen å prøve seg på. Jeg sa ikke nei takk jeg! Siden Nuunu ikke var så fotogen forrige gang, var det morsomt å få en liten titt til. Denne gangen lå han myyyye lettere til, og vi fikk noen bilder av han. Eksamenen gikk på hjertet, så det ble tatt ultralyd i 40 minutter av hjertet, men det ble noen minutter for å se profilen, få en bekreftelse av at det virkelig er en gutt der inne og for å se litt på bevegelsene hans. Jeg hadde unngått å spise sukker før timen. Jeg hadde spist lite og det jeg hadde spist var grove brødskiver og vann ved siden av, men det hjalp ikke. Det er ikke å legge skjul på at Nuunu er en utrolig aktiv krabat. Jeg kjente han veldig kraftig den siste timen før ultralyden og skjønte at de stakkars jordmorstudentene ville få en prøvelse under ultralyden. Noe jeg hadde rett i!!! Det var morsomt å se når de skulle se på hjertet til Nuunu (som er ca 1 cm i diameter) og de flyttet apparatet over magen ettersom Nuunu flyttet på seg. Denne gangen fikk vi bilder (og en eske sjokolade faktisk) og noen av de ble ikke så aller verst:


Profilen av Nuuno!


Enda et bilde av profilen og denne gangen med føttene! Skjønner at barn liker å ligge i "foster"stilling når man ser slike bilder. Rett før bildet ble tatt, lå han og tok på føttene sine.


Et spark mot mammas mage! Utrolig morsomt å se sparket på skjermen og samtidig kjenne det på venstresiden av magen! Bildet er fra hoften til Nuunu og ned og viser kun den ene foten. Helt i livmorveggen kan man se konturene av tærne også. Herlig!


It´s a boy! Ja, det i midten av bildet er visst det som skiller jenter og gutter...! De tre jordmødrene fikk seg en god latter mens jeg rødmet mest!!!

fredag 3. juni 2011

Aktivitet i magen!

Fredag for en uke siden hadde jeg skikkelig vondt i magen. Levi skulle bort i et døgn og jeg lå kun på sofaen. Hele kvelden gjorde det vondt og jeg våknet flere ganger på natten på grunn av magesmerter. Jeg var til slutt på nippet av å ringe legevakten, men siden dette var de samme smertene jeg hadde i begynnelsen av svangerskapet ("voksesmerter"), så jeg bestemte meg for å i alle fall vente til lørdag morgen. Da jeg våknet på lørdag morgen, var jeg stiv i alle magemuskler. Jeg strøk over magen og innså at "noe" hadde skjedd i løpet av natta!!! Magen hadde plutselig "tippet" utover og jeg hadde en stor gravidmage! Levi merket stor forskjell fra han dro på fredag til han kom tilbake lørdag ettermiddag! Vi må få tatt et nytt magebilde snart :-)

Jeg merker mer og mer aktivitet i magen. Særlig dersom jeg spiser noe med sukker i...! Før "mageeksplosjonen" forrige helg, kjente jeg kun bevegelse til venstre for navlen (og det stemmer veldig med det vi så på ultralyd). Etter forrige helg, kjenner jeg imidlertid begevelse også andre steder, så dette tyder på at han har fått mer plass å røre seg på! Ifølge "min termin" er Nuunu nå 20 uker og 3 dager, mens vi etter ny termin er 19 uker og 3 dager. Uansett så nærmer vi oss halvveis av graviditeten. Nuunu er nå rundt 300 gram og er rundt 25 cm lang. Hørselen til Nuunu er ferdig utviklet og det merket jeg tydelig på onsdag kveld. Da var jeg på en liten "mini-konsert" med gjengen på jobben (tre av mine kollegaer har et band og de spilte noen sanger)! Rett etter at bandet startet, var det veldig mye bevegelse i magen før det ble roligere og roligere. Det er dermed ingen tvil om at det ikke er noe å si på hørselen i alle fall.

Ellers så er det bare 1 uke til neste ultralyd! Vi gleder oss :-)

mandag 23. mai 2011

Vi skal bli foreldre til en liten gutt!

I dag har vi vært på den ordinære ultralyden. Jeg (Tove) var veldig nervøs før dagen i dag. Jeg har slitt en del med kroppen i det siste og jeg har heller ikke kjent særlig liv den siste uken. Men vi så raskt hjerteslag på skjermen! Heldigvis! Han var, som sist, veldig rolig til å begynne med før han bevegde seg mer og mer utover i ultralyden. På et tidspunkt lå han helt strak med kroppen! Hendene var strukket ut og føttene var helt strukket ut. Har aldri sett noe lignende!!! Han lå også å kjærtegnet magen min og han hadde hendene flere ganger opp til ansiktet. Ultralydlegen sa at bevegelsene til Nuunu var aldeles perfekte og det var godt å høre. Han lå imidlertid veldig dårlig til. Han hadde morkaka mellom seg og magen min, samt at han lå med ryggen til magen min (og kikket mot ryggraden). Han var rett og slett ikke fotogen i det hele tatt mente hun! Men hun fikk da lurt det til ved å ta ultralyd fra siden. Hun kikket på hjertet og på nyrene, på urinveiene og magesekken, og så begynte hun å se på hodet. Og hun kikket og kikket på hodet. Hun målte og målte en gang til også. Så kikket hun på oss og sa helt ærlig at hun ville ha en second opinion angående noe som kunne ligne en svulst eller cyste på hjernen til babyen! Hun sa at dette kunne være synsbedrag, det kunne være noe som gikk over av seg selv før fødsel og det kunne være dårlige nyheter, men vi fikk ikke lov til å engste oss før de hadde tatt en grundigere kikk. Vi følte oss helt ærlig beroliget og stresset ikke særlig. Det kom inn en ny lege og sammen kikket de på skjermen, før de kom til konklusjonen om at det hele var et synsbedrag og at alt var i skjønneste orden. PUH!

Deretter skulle vi se etter hva slags kjønn det var. De la apparatet til slik at vi kunne se om vi så det selv. Jeg så det umiddelbart, mens Levi ikke helt skjønte hva som var hva på skjermen! Hehe! Det var imidlertid ingen tvil når vi fikk forklart hva vi så på skjermen. Vi venter en liten skjønn og aktiv GUTT! Gleden er stor, men jeg innså på vei hjem at gleden hadde vært like stor om vi ventet ei jente!!! Vi fikk ingen bilder fra ultralyden i og med at Nuunu ikke var så fotogen... Men til gjengjeld får vi komme tilbake om 2,5 uke for en ny ultralyd! Det takket vi JA til :-) Vi gleder oss til å treffe HAN igjen!!!

Ja, en liten ting til. Også på denne ultralyden mente de at vi ikke har kommet så langt som vi selv trodde, så ny termin er 28. oktober! Vi ble dermed flyttet 7 dager tilbake!

fredag 13. mai 2011

Jeg har en kickboxer i magen!!!!!

De siste 10 dagene har jeg kjent noe som kan være antydninger til liv i magen, men det har vært veldig sporadisk og veldig vagt. Det føles nesten som om små luftbobler "sprekker" mot magen. I morges kjente jeg de første "klare" tegnene på liv i magen. Den første timen på jobb var det et utrolig leven i magen. Jeg følte at jeg ble sparket, slått OG lugget fra innsiden! Etter dette har det vært stille. Levi prøvde desperat å få til flere spark før middag, men heller ikke det gikk. Etter litt godterispising i kveld, kom bevegelsene i magen tilbake. Nå kjenner jeg masse liv igjen. Alle jeg har snakket med anbefaler å legge seg ned på ryggen for å kjenne bevegelsene best, men jeg kjenner de faktisk mye bedre når jeg sitter.

Før Levi dro sørover i dag, tok vi et nytt magebilde. Jeg ser høygravid ut, og lurer på om jeg venter litt med å legge ut bildet... Hehe! Jeg fikk han til å prøve å ta flere bilder (hvor jeg bl.a. holdt pusten og prøvde å holde inn magen), men jeg ble like høygravid på alle bildene... :-)

søndag 8. mai 2011

Tilbake etter en stille periode!

Jeg synes de første tre månedene sneglet seg avgårde. Tiden sto nærmest stille og jeg gledet meg til den dagen vi kunne fortelle det til folk rundt oss. Og jeg var bekymret på tanken på at dette ikke gikk veien. Etter uke 12 har tiden gått utrolig raskt! I morgen starter vi vår 18. uke, og plutselig er vi i uke 20 og halvveis. I morgen er det også to uker til ordinær ultralyd og det gleder vi oss veldig til.

Formen er imidlertid ikke så mye å skrive hjem om... Jeg har slitt med vondt bekken (bekkenløsning) i flere uker allerede og nå er det så ille at jeg må støtte meg til vegg/rekkverk/annet tilgjengelig for å bevege meg i perioder. På gåturer bruker jeg staver å støtte meg til. Jeg har fått anbefalt å bruke krykker i de verste periodene, men hva er definisjonen av "verst". "Når er nok nok?" er vel spørsmålet jeg funderer litt på om dagen. Jeg har i løpet av helgen konkludert med at "nok er nok" nå. Jeg har sluttet å trene som jeg gjorde tidligere. Jeg trener nå det jeg kaller "kjærringtrening". Det var ikke et positivt ladet ord i utgangspunktet, men jeg ser jo at det fungerer! Det blir gåturer i mjukt terreng (IKKE asfalt) med staver og yoga, uttøyning og trening av bekkenet fremover. Jeg gjør også dette i fellesskap med andre på tirsdag og torsdag på dagtid når jeg har tid (det er ikke særlig ofte egentlig). Siste uke med hele tre rettssaker (hvor vi holdt på fra 09 til 15.30 på alle), så innser jeg at jeg har ikke energi til å holde på særlig lenger. Jeg har brukt helgen til å sove, men får bare ikke mer energi. Jeg er rett og slett tappet og tom! Akkurat nå er jeg lei av å ha vondt og jeg er lei av å være trøtt. Jeg er lei av å ikke kunne hjelpe Levi mer med alt arbeidet vi MÅ få gjort med hus og tomta.

Men det skjer positive ting om dagen også! På tirsdag la jeg meg med "flat" mage og jeg våknet opp på onsdag med en liten kul på magen. Må vel etterhvert legge ut et nytt magebilde. De neste dagene skal jeg rydde litt i klesskapet og si farvel til de fleste bukser og skjørt (som nå er vonde å ha på seg). Så får jeg vel ta meg en tur på mammaklærshopping om ikke så lenge!

fredag 15. april 2011

Innkjøp av klær

Jeg og Levi elsker å være ute. Allerede noen dager etter at vi fikk positiv graviditetstest, så begynte jeg å kontakte Bergans, Norrøna og Stormberg for å få de til å lage turklær for gravide. Svarene jeg fikk var ikke akkurat oppløftende. Jeg ble nemlig henvist til å bruke herrebukser i størrelse XL! DET går jo bare ikke!!!

Så i kveld har jeg svidd av noen kroner på Mountain Mama som selger turklær for gravide. Gjett om jeg gikk berserk?! Gleder meg veldig til å bruke denne buksa i sommer:



Og med det samme jeg var i gang med shoppinga, måtte jeg kjøpe noe til Nuunu. Det er vel ingen tvil om at babyen er nødt til å være med på friske aktiviteter allerede som nyfødt! Da må han ha ei babytrøye hvor det står "C is for carabiner"!!! Søt, ikke sant?!



Cute ;-)

fredag 8. april 2011

Enda en smugtitt

I dag kl 06.45 kjørte vi til St.Olav hospital for ny ultralyd. Allerede 7.40 ble vi tatt med inn og undersøkelsen satte i gang. Vi har kommet inn i et forskningsprosjekt på svangerskapsforgiftning og vi ville gjerne delta i undersøkelsen (og få en ekstra ultralyd). Først var det et lite intervju om graviditeten, tidligere medisinsk historie, om svangerskap i min familie osv. Så var det urinprøve og blodprøve OG ultralyd.



Her er lille nurket vårt! Til venstre ligger hodet. I tillegg ser dere at Nuunu hilser til oss. Han holder venstre arm oppe mot hodet og man kan se antydninger til fingrene. Helt til høyre (i øvre hjørne) ser dere føttene som krøller seg oppover. Hele fosteret ble undersøkt fra topp til tå og alt så helt greit ut! Ti fingre og ti tær og ellers fin og flott. Til å begynne med lå han (en baby = han) helt rolig, men underveis i undersøkelsen våknet han skikkelig. Han sparket og vrei seg rundt. Plutselig så vi magen og rett etterpå så vi rett i ryggraden. Og da vi skulle ha ultralyd underfra, så vi bare to føtter (og ti tær) som trommet mot oss. Han sparket også føttene mot hverandre og det var visst vanlig på dette stadiet i graviditeten. Hjertet slo som bare det og lå nå på 164 slag i minuttet. En stor kontrast til min puls som var på 52!

Lille Nuunu er imidlertid fortsatt liten. Han er fortsatt bare ca 5 cm fra hode til rompe (litt vanskelig å måle hode til tå enda). Og også denne gangen fikk vi beskjed om at vi ikke var så langt på vei som vi trodde og heller ikke så langt på vei som forrige ultralyd viste. Vi får en endelig beregning på termin ved neste ultralyd som finner sted 23. mai. Vi gleder oss allerede til å treffe Nuunu igjen :-)

Magen har ikke vokst særlig mye enda. Faktisk er den MYE MINDRE enn på lenge!!! Se bare den store kontrasten til bildet på to innlegg under! Oppblåstheten er tilstede etter måltid, men døgnet-rundt-oppblåstheten er heldigvis borte!



Nå venter vi spent på at magen skal bli større og at vi får de første sparkene fra Nuunu. Både jeg og Levi har kjent noe som kan ligne på spark ved å trykke hardt på magen, men det kan godt ha vært noe annet også :-) Pulsen til Nuunu har jeg imidlertid allerede kjent gjennom magen. Det er spennende tider fremover!

torsdag 31. mars 2011

Ferdig med første trimester!!!



Det er vi i 12. uke og vi føler vi kan puste litt ut. Sjansen for at det går galt i dette svangerskapet minsker for hver dag nå! Vi har jo hørt at sjansene for at det går galt minsker drastisk dersom mor har masse symptomer og symptomene står i kø for å si det forsiktig!

Den siste tiden har jeg nok presset meg veldig. Jeg har sovet dårlig og jeg har ikke fått i meg den maten jeg burde få i meg. Jeg har heller ikke fått rørt meg. Samtidig har det vært et høyt press på jobb! Fritiden min tilbringes mer og mer på sofaen og jeg føler at situasjonen ligner ei boble som blir større og større, og som jeg er redd skal sprekke. En legesjekk denne uka bekrefter at urinveiene ikke har det bra, jeg har gallesyre i blodet (dog uten alt for store nivåer), blodtrykket er fortsatt veldig lavt (men er økende) og jeg er veldig sliten. Legen ville at jeg skulle sykmeldte meg helt eller delvis, men jeg nektet på dette. Så begynner kroppen å si i fra om at bobla begynner å bli for stor. Jeg får en forkjølelse, kraftig hodepine og litt feber. I tillegg har det vært mye press på jobb med oppslag i media, radiointervjuer og travle dager i retten. I dag rakk jeg ikke toget og da jeg endelig kom meg inn til Steinkjer innså jeg at saken jeg skulle i retten med var gjenglemt på Stjørdal. Himmel og jord ble satt i bevegelse og det gikk da til slutt. Da jeg satte meg inn i bilen igjen kom tårene. Jeg er så utrolig sliten. Jeg nyser konstant (noe jeg ser gravide kan gjøre) og det gjør så vondt i magen hver gang. Jeg tok det rolig på turen tilbake til Stjørdal og brukte hele 3 timer på turen (med tre lange stopp) istedet for vanlige 1 time og 15 minutt. Så i dag sendte jeg en epost til sjefen om at jeg kommer til å kontakte legen og sannsynligvis få en sykemelding (50 %) i de to ukene før påske. Jeg trenger rett og slett å komme i status quo!

torsdag 17. mars 2011

En smugtitt!



Da har vi fått en liten smugtitt på lille Nuunu! Det var utrolig spennende, men samtidig var det surrealistisk også. Det er ikke mye å se enda, men vi så det viktigste; nemlig et hjerte som slo! Og SOM det slo! Akkurat nå lå det på rundt 160 slag i minuttet. Vi kunne også se antydninger til armer og ben.

Den eneste negative beskjeden vi fikk, var at vi sannsynligvis ikke er så langt på vei som vi trodde. Vi ble flyttet litt tilbake (mellom 4-7 dager tilbake). Vi fikk også tilbud om en gratis ultralyd i uke 12 i forbindelse med et prosjekt på St.Olav rundt dette med svangerskapsforgiftning. Vi takket øyeblikkelig JA og gleder oss til å se Nuunu igjen om bare 3 uker. Ordinær ultralyd blir først i midten av mai og først da er det mulig å se hvilket kjønn h*n har!

Magen min har vært forferdelig oppblåst de siste 5 ukene. Jeg har desperat prøvd å skjule magen på jobb, men en eller annen MÅ ha begynte å lukte lunta. Jeg prøver meg ofte på hvite løgner som "åh, det skal bli godt med et glass rødvin i kveld" og lignende, og vi får håpe de tror på meg.



I går kveld var magen som en ballong. Levi tok et bilde av meg på badet og bare SE på den røde stripa som går over magen etter thights´en jeg hadde på. Men i går kveld begynte ting å skje. Jeg skal ikke gå i detaljer, men lufta forsvant i løpet av kvelden og natta. Levi våknet leende i morges og fortalte at han flere ganger hadde våknet på grunn av .... ja, lufta som måtte ut. Hehe! Jeg får vel bare skylde på at jeg er gravid! Og da jeg gikk på badet i morges så jeg at magen var borte! Nuunu er jo under 2 cm enda, så da er størrelsen på magen igjen i samsvar med størrelsen på Nuunu!!!

fredag 11. mars 2011

222 dager igjen og mistanken har blitt bekreftet...

Jeg har slitt med urinveier og nyrer gjennom 10 år, men ble frisk for ca 2 år siden. En gang i løpet av de 100 urinveisinfeksjonene jeg hadde i denne 10-årsperioden sa en lege at jeg "garantert ville få urinveisproblemer dersom jeg ble gravid". Jeg har ikke tenkt særlig på det, før nå de siste dagene. Jeg har vært ofte på do i det siste, men det må jo de fleste gravide. Denne uka har jeg fått litt feber, men tenkte at det kanskje var en liten forkjølelse etter VM-helga. I dag begynte det imidlertid å "dunke" i nyreregionen og alarmlampene begynte å lyse. Et kjapt søk hos Mr. Google (som alltid har svar på mine spørsmål... stort sett i alle fall) tyder på at det kanskje ikke er bra for Nuuno´en at jeg går med en urinveisinfeksjon og nyrebekkenbetennelse. Jeg fikk time hos legevakta kl halv åtte i kveld og der ble mistanken bekreftet. Jeg holdt på å gå i bakken da legen banket i ryggen på meg, så det var kanskje på tide å få hjelp. Så da er jeg på penicillin i tiden fremover. Da blir det ei litt roligere helg enn planlagt. Kanskje greit å ikke trene for hardt i helga...

tirsdag 1. mars 2011

Vi er i uke 8

Nuuno har nå fått sin egen ansiktsform. Navlesnoren er ferdig dannet. På en eventuell tidlig ultralyd kan man tydelig se barnets hode, og «knopper» som skal bli armer og bein. Navlesnoren som overfører næring og oksygen til barnet og avfallsstoffer fra barnet, er ferdig dannet.

Det lille underet er nå mellom 11 og 14 millimeter stort, på størrelse med tommelfingerneglen, helt uvitende om hva slags forandringer den er i ferd med å sette i gang.

I morgen skal jeg til første kontroll til jordmor. Det blir stort sett prating, men kanskje også en liten titt på magen. Når det gjelder magen, er jeg nesten redd for at vi venter tvillinger... Magen er kjempestor i forhold til hvordan den burde være, men mye av problemet er at jeg er veldig oppblåst. Formen ellers er sånn midt på treet. I dag har jeg og Nuuno vært hjemme fra jobb og årsaken er at jeg mangler energi. Jeg er utrolig trøtt og vil bare sove om dagen. Dersom jeg reiser meg for raskt, svartner det fullstendig... Men det blir vel bedre etterhvert :-)

torsdag 17. februar 2011

Trening og sånn



Den siste uka har jeg vært litt lat. Dørstokkmila har vært enorm og det har blitt lite trening. Det ble imidlertid en lengre skitur i helga sammen med Espen og Maria, samt at jeg tok en joggetur i går. Det er vanskelig å stole på rådene fra helsepersonell om at jeg skal trene som jeg gjorde før jeg ble gravid, og lytte til kroppen. Kroppen er bygd for bevegelse og det er bare å trene. For å få litt veiledning har jeg bestilt boken "Trening for kule mager" slik at jeg kan få litt inspirasjon. I går begynte jeg med litt styrketrening av magen og begynte treningen av bekkenbunnen (og jeg lærte at det er en muskel i bekkenbunnen og innså at den ikke var enkel å finne). Samtidig skal jeg lytte til kroppen, og jeg innser at klatringen kanskje blir i overkant om dagen. Vi klatret på tirsdag kveld og jeg ble skikkelig sliten etter bare noen få runder i veggen. Jeg klarte ikke å klatre veggen i ett, men måtte ta pauser på veien opp. Jeg kjenner jeg er litt ekstra redd også. Blir jo redd for at jeg overanstrenger meg..

Ekspertene skal ha rett i en ting. Det er lite som kurerer svangerskapskvalme, men trening hjelper faktisk. Kvalmen slipper under trening og holder seg borte i noen timer etterpå.

Hmmm... når jeg oppsummerte uka, har jeg jo tross alt klatret, gått lengre turer, hatt en joggetur, en skitur, en hel formiddag med aking (på søndag) OG trent styrke. Kanskje jeg får si meg fornøyd...!

onsdag 16. februar 2011

Uke 6



Da er vi inne i uke 6 i graviditeten, mens lille Nuuno er inne i sin uke 4. Sånn ser han ut nå... Lite som minner om et menneske enda, men det kommer forhåpentligvis!! Den lille spiren i magen har fått navnet Nuuno så langt. Det betyr "baby" på grønlandsk og brukes som guttenavn. Levi har en sterk "guttefølelse" for babyen, men det gjenstår å se!

I løpet av de siste dagene skal hjertet til Nuuno ha begynt å slå! Oppbygningen av organer skjer i stor fart om dagen. Øyne, ører og ansikt kan vises, og han får håndledd og fingre. For min del kjenner jeg allerede at buksene begynner å bli strammere (er oppblåst...)! Jeg har slitt mye med kvalme, men i løpet av de siste dagene har jeg fått en ny utfordring; trettheten. Jeg er konstant trøtt og det er uten tvil Nuuno som styrer dagene... allerede!

Vi jobber ellers med bosituasjonen vår om dagen og for noen dager siden kjøpte vi oss et hus. Her er det godt med plass til oss og en baby i tillegg! Gleder meg særlig over et stort bad! DET kommer vi til å bli glad i!

Ellers så venter jeg spent på å kunne fortelle dere om graviditeten. Dette gjelder særlig til mamma og svigermor. I tillegg til fire tanter som kommer til å hoppe i taket! Hehe! Men dere får vente enda noen uker :-)

torsdag 10. februar 2011

MERKEDAGER I GRAVIDITETEN

10. februar - første positive graviditetstest
19. februar - rundt denne dagen begynner hjertet på babyen å slå for første gang
20. oktober - foreløpig termin

VI SKAL BLI FORELDRE!!!!

To skal rett og slett bli tre!



Og her kommer bildebeviset av den positive graviditetstesten vi tok i dag. Jeg og Levi sto spent på badet og ventet på svar på prøven og begge begynte å knise ukontrollert da den viste "gravid". Tror ikke vi helt skjønte hva som hadde skjedd. Gjennom hele kvelden titter vi bort på hverandre og kniser. Hehe!

Samtidig må jeg innrømme at jeg har kjent denne graviditeten i 16 dager allerede. Jeg fikk store problemer med kvalme og magesmerter allerede en dag etter eggløsning. Jeg skjønte allerede da at dette hadde gått veien (men turte ikke å juble før i dag). Andre ting jeg har merket av symptomer er problemer med tannkjøttet (!), jeg er generelt opphengt i mat (i går spiste jeg en bit frossen fisk fordi jeg ikke klarte å vente til middagen var klar...), jeg er trøttere enn vanlig og jeg har hatt intense stikkinger i lysken. Jeg har i tillegg vært helt ufordragelig å ha i hus... Jeg har aldri hatt særlig PMS eller noe tidligere, og nå kan jeg sprekke for den minste ting. Jeg skjønner raskt at det er jeg som er urimelig og ikke Levi, så flokene løser seg raskt heldigvis! :-)

Nå nyter vi dagene! Og prøver å finne strategier for å ikke røpe graviditeten. Skal klare å lure dere enda noen uker ;-)

onsdag 9. februar 2011

Vente, vente, vente

Den kvinnelige syklusen tar rundt 28 dager og dette er en tålmodighetsprøve! Jeg er ikke en tålmodig person!!! Det som er positivt er at jeg i dag er på dag 29 i syklusen.... Spennende! Her er det bare å krysse fingrene!

fredag 28. januar 2011

Om blogging og graviditetstegn!

Da er vi i gang med ny blogg! Tove og Levi sin blogg ble i utgangspunktet opprettet for å blogge om ekspedisjoner og turer. Plutselig er fokuset et annet. Vi har knapt kommet hjem etter turen til Kilimanjaro før vi er over i en graviditetsblogg. Vi vil gjerne ha en baby!

Jeg ser for meg at det i hovedsak kommer til å være jeg (Tove) som kommer til å skrive i denne bloggen. Vi har akkurat startet "jobben" med å få et barn i hus, og graviditetstegnene står i kø! Jeg er kvalm, svimmel, må på do konstant og jeg bare MÅ ha brus! Så får vi se om noen dager om det er kroppen som spiller meg et puss eller om vi faktisk har klart å bli gravid på første forsøk!!!

Jeg både gleder og gruer meg til å oppleve en positiv graviditetstest! Gleder meg fordi vi gjerne har lyst på barn, men samtidig blir det en helt ny verden for oss. Det siste året har jeg gått Norge på tvers på ski med Inger, jeg har vært på toppturer i Aserbajdsjan med Lise, jeg krysset Grønlandsisen med min kjære og for bare to uker siden sto jeg på toppen av Kilimanjaro! Dette er opplevelser jeg ikke kunne hatt med et barn... Samtidig er jeg overbevist om at jeg og Levi klarer å ta vare på oss selv og hverandre samtidig som vi tar oss av en liten krabat! VI GLEDER OSS <3