I helga har vi vært i Mjøndalen på bursdag og grillfest. Nuuno har vært veldig aktiv i hele helgen med kraftige spark. Akkurat da vi skulle legge oss lørdag kveld (på bursdagen til Maria 18. juni), så var sparkene sterkere enn noen gang. Levi ønsket å kjenne etter om han kunne føle noe og la seg ned med kinnbeinet godt inn mot magen. Flere ganger kunne pappaen kjenne sparkene til sønnen sin på innsiden av magen og en av gangene var det skikkelig hardt også! Et stort øyeblikk for pappaen (særlig på grunn av alle gangene jeg har sagt "skynd deg... kjenn akkurat her... nei, ikke der, men her... nei, nå var du for sen igjen...)!
Nå er det daglige sterke spark fra magen! Herlig å kjenne liv fra krabaten i magen. I tillegg kjenner jeg at jeg slapper mer av i forhold til at Nuuno nå faktisk kan overleve dersom fødselen plutselig skulle starte... Rart hvilke tanker man sitter med i en graviditet. Bekymringer og rare tanker. Levi ler ofte av meg om dagen. Særlig når bekymringene blir for ille. Når jeg har sett gjennom sørgelige filmer på youtube om barn som er født med trisomi 18 eller hjertefeil. Eller barn som er født for tidlig og kjemper for å overleve. Så gir han meg en god klem og jeg klarer å se vanviddet i det hele og le sammen med han!
mandag 20. juni 2011
mandag 13. juni 2011
ENDA en ultralyd (denne gang med bilder)
Ja, da har jeg vært på enda en ultralyd. Denne gangen fordi noen jordmorstudenter skulle ha eksamen og ville ha noen å prøve seg på. Jeg sa ikke nei takk jeg! Siden Nuunu ikke var så fotogen forrige gang, var det morsomt å få en liten titt til. Denne gangen lå han myyyye lettere til, og vi fikk noen bilder av han. Eksamenen gikk på hjertet, så det ble tatt ultralyd i 40 minutter av hjertet, men det ble noen minutter for å se profilen, få en bekreftelse av at det virkelig er en gutt der inne og for å se litt på bevegelsene hans. Jeg hadde unngått å spise sukker før timen. Jeg hadde spist lite og det jeg hadde spist var grove brødskiver og vann ved siden av, men det hjalp ikke. Det er ikke å legge skjul på at Nuunu er en utrolig aktiv krabat. Jeg kjente han veldig kraftig den siste timen før ultralyden og skjønte at de stakkars jordmorstudentene ville få en prøvelse under ultralyden. Noe jeg hadde rett i!!! Det var morsomt å se når de skulle se på hjertet til Nuunu (som er ca 1 cm i diameter) og de flyttet apparatet over magen ettersom Nuunu flyttet på seg. Denne gangen fikk vi bilder (og en eske sjokolade faktisk) og noen av de ble ikke så aller verst:

Profilen av Nuuno!

Enda et bilde av profilen og denne gangen med føttene! Skjønner at barn liker å ligge i "foster"stilling når man ser slike bilder. Rett før bildet ble tatt, lå han og tok på føttene sine.

Et spark mot mammas mage! Utrolig morsomt å se sparket på skjermen og samtidig kjenne det på venstresiden av magen! Bildet er fra hoften til Nuunu og ned og viser kun den ene foten. Helt i livmorveggen kan man se konturene av tærne også. Herlig!

It´s a boy! Ja, det i midten av bildet er visst det som skiller jenter og gutter...! De tre jordmødrene fikk seg en god latter mens jeg rødmet mest!!!

Profilen av Nuuno!

Enda et bilde av profilen og denne gangen med føttene! Skjønner at barn liker å ligge i "foster"stilling når man ser slike bilder. Rett før bildet ble tatt, lå han og tok på føttene sine.

Et spark mot mammas mage! Utrolig morsomt å se sparket på skjermen og samtidig kjenne det på venstresiden av magen! Bildet er fra hoften til Nuunu og ned og viser kun den ene foten. Helt i livmorveggen kan man se konturene av tærne også. Herlig!

It´s a boy! Ja, det i midten av bildet er visst det som skiller jenter og gutter...! De tre jordmødrene fikk seg en god latter mens jeg rødmet mest!!!
fredag 3. juni 2011
Aktivitet i magen!
Fredag for en uke siden hadde jeg skikkelig vondt i magen. Levi skulle bort i et døgn og jeg lå kun på sofaen. Hele kvelden gjorde det vondt og jeg våknet flere ganger på natten på grunn av magesmerter. Jeg var til slutt på nippet av å ringe legevakten, men siden dette var de samme smertene jeg hadde i begynnelsen av svangerskapet ("voksesmerter"), så jeg bestemte meg for å i alle fall vente til lørdag morgen. Da jeg våknet på lørdag morgen, var jeg stiv i alle magemuskler. Jeg strøk over magen og innså at "noe" hadde skjedd i løpet av natta!!! Magen hadde plutselig "tippet" utover og jeg hadde en stor gravidmage! Levi merket stor forskjell fra han dro på fredag til han kom tilbake lørdag ettermiddag! Vi må få tatt et nytt magebilde snart :-)
Jeg merker mer og mer aktivitet i magen. Særlig dersom jeg spiser noe med sukker i...! Før "mageeksplosjonen" forrige helg, kjente jeg kun bevegelse til venstre for navlen (og det stemmer veldig med det vi så på ultralyd). Etter forrige helg, kjenner jeg imidlertid begevelse også andre steder, så dette tyder på at han har fått mer plass å røre seg på! Ifølge "min termin" er Nuunu nå 20 uker og 3 dager, mens vi etter ny termin er 19 uker og 3 dager. Uansett så nærmer vi oss halvveis av graviditeten. Nuunu er nå rundt 300 gram og er rundt 25 cm lang. Hørselen til Nuunu er ferdig utviklet og det merket jeg tydelig på onsdag kveld. Da var jeg på en liten "mini-konsert" med gjengen på jobben (tre av mine kollegaer har et band og de spilte noen sanger)! Rett etter at bandet startet, var det veldig mye bevegelse i magen før det ble roligere og roligere. Det er dermed ingen tvil om at det ikke er noe å si på hørselen i alle fall.
Ellers så er det bare 1 uke til neste ultralyd! Vi gleder oss :-)
Jeg merker mer og mer aktivitet i magen. Særlig dersom jeg spiser noe med sukker i...! Før "mageeksplosjonen" forrige helg, kjente jeg kun bevegelse til venstre for navlen (og det stemmer veldig med det vi så på ultralyd). Etter forrige helg, kjenner jeg imidlertid begevelse også andre steder, så dette tyder på at han har fått mer plass å røre seg på! Ifølge "min termin" er Nuunu nå 20 uker og 3 dager, mens vi etter ny termin er 19 uker og 3 dager. Uansett så nærmer vi oss halvveis av graviditeten. Nuunu er nå rundt 300 gram og er rundt 25 cm lang. Hørselen til Nuunu er ferdig utviklet og det merket jeg tydelig på onsdag kveld. Da var jeg på en liten "mini-konsert" med gjengen på jobben (tre av mine kollegaer har et band og de spilte noen sanger)! Rett etter at bandet startet, var det veldig mye bevegelse i magen før det ble roligere og roligere. Det er dermed ingen tvil om at det ikke er noe å si på hørselen i alle fall.
Ellers så er det bare 1 uke til neste ultralyd! Vi gleder oss :-)
mandag 23. mai 2011
Vi skal bli foreldre til en liten gutt!
I dag har vi vært på den ordinære ultralyden. Jeg (Tove) var veldig nervøs før dagen i dag. Jeg har slitt en del med kroppen i det siste og jeg har heller ikke kjent særlig liv den siste uken. Men vi så raskt hjerteslag på skjermen! Heldigvis! Han var, som sist, veldig rolig til å begynne med før han bevegde seg mer og mer utover i ultralyden. På et tidspunkt lå han helt strak med kroppen! Hendene var strukket ut og føttene var helt strukket ut. Har aldri sett noe lignende!!! Han lå også å kjærtegnet magen min og han hadde hendene flere ganger opp til ansiktet. Ultralydlegen sa at bevegelsene til Nuunu var aldeles perfekte og det var godt å høre. Han lå imidlertid veldig dårlig til. Han hadde morkaka mellom seg og magen min, samt at han lå med ryggen til magen min (og kikket mot ryggraden). Han var rett og slett ikke fotogen i det hele tatt mente hun! Men hun fikk da lurt det til ved å ta ultralyd fra siden. Hun kikket på hjertet og på nyrene, på urinveiene og magesekken, og så begynte hun å se på hodet. Og hun kikket og kikket på hodet. Hun målte og målte en gang til også. Så kikket hun på oss og sa helt ærlig at hun ville ha en second opinion angående noe som kunne ligne en svulst eller cyste på hjernen til babyen! Hun sa at dette kunne være synsbedrag, det kunne være noe som gikk over av seg selv før fødsel og det kunne være dårlige nyheter, men vi fikk ikke lov til å engste oss før de hadde tatt en grundigere kikk. Vi følte oss helt ærlig beroliget og stresset ikke særlig. Det kom inn en ny lege og sammen kikket de på skjermen, før de kom til konklusjonen om at det hele var et synsbedrag og at alt var i skjønneste orden. PUH!
Deretter skulle vi se etter hva slags kjønn det var. De la apparatet til slik at vi kunne se om vi så det selv. Jeg så det umiddelbart, mens Levi ikke helt skjønte hva som var hva på skjermen! Hehe! Det var imidlertid ingen tvil når vi fikk forklart hva vi så på skjermen. Vi venter en liten skjønn og aktiv GUTT! Gleden er stor, men jeg innså på vei hjem at gleden hadde vært like stor om vi ventet ei jente!!! Vi fikk ingen bilder fra ultralyden i og med at Nuunu ikke var så fotogen... Men til gjengjeld får vi komme tilbake om 2,5 uke for en ny ultralyd! Det takket vi JA til :-) Vi gleder oss til å treffe HAN igjen!!!
Ja, en liten ting til. Også på denne ultralyden mente de at vi ikke har kommet så langt som vi selv trodde, så ny termin er 28. oktober! Vi ble dermed flyttet 7 dager tilbake!
Deretter skulle vi se etter hva slags kjønn det var. De la apparatet til slik at vi kunne se om vi så det selv. Jeg så det umiddelbart, mens Levi ikke helt skjønte hva som var hva på skjermen! Hehe! Det var imidlertid ingen tvil når vi fikk forklart hva vi så på skjermen. Vi venter en liten skjønn og aktiv GUTT! Gleden er stor, men jeg innså på vei hjem at gleden hadde vært like stor om vi ventet ei jente!!! Vi fikk ingen bilder fra ultralyden i og med at Nuunu ikke var så fotogen... Men til gjengjeld får vi komme tilbake om 2,5 uke for en ny ultralyd! Det takket vi JA til :-) Vi gleder oss til å treffe HAN igjen!!!
Ja, en liten ting til. Også på denne ultralyden mente de at vi ikke har kommet så langt som vi selv trodde, så ny termin er 28. oktober! Vi ble dermed flyttet 7 dager tilbake!
fredag 13. mai 2011
Jeg har en kickboxer i magen!!!!!
De siste 10 dagene har jeg kjent noe som kan være antydninger til liv i magen, men det har vært veldig sporadisk og veldig vagt. Det føles nesten som om små luftbobler "sprekker" mot magen. I morges kjente jeg de første "klare" tegnene på liv i magen. Den første timen på jobb var det et utrolig leven i magen. Jeg følte at jeg ble sparket, slått OG lugget fra innsiden! Etter dette har det vært stille. Levi prøvde desperat å få til flere spark før middag, men heller ikke det gikk. Etter litt godterispising i kveld, kom bevegelsene i magen tilbake. Nå kjenner jeg masse liv igjen. Alle jeg har snakket med anbefaler å legge seg ned på ryggen for å kjenne bevegelsene best, men jeg kjenner de faktisk mye bedre når jeg sitter.
Før Levi dro sørover i dag, tok vi et nytt magebilde. Jeg ser høygravid ut, og lurer på om jeg venter litt med å legge ut bildet... Hehe! Jeg fikk han til å prøve å ta flere bilder (hvor jeg bl.a. holdt pusten og prøvde å holde inn magen), men jeg ble like høygravid på alle bildene... :-)
Før Levi dro sørover i dag, tok vi et nytt magebilde. Jeg ser høygravid ut, og lurer på om jeg venter litt med å legge ut bildet... Hehe! Jeg fikk han til å prøve å ta flere bilder (hvor jeg bl.a. holdt pusten og prøvde å holde inn magen), men jeg ble like høygravid på alle bildene... :-)
søndag 8. mai 2011
Tilbake etter en stille periode!
Jeg synes de første tre månedene sneglet seg avgårde. Tiden sto nærmest stille og jeg gledet meg til den dagen vi kunne fortelle det til folk rundt oss. Og jeg var bekymret på tanken på at dette ikke gikk veien. Etter uke 12 har tiden gått utrolig raskt! I morgen starter vi vår 18. uke, og plutselig er vi i uke 20 og halvveis. I morgen er det også to uker til ordinær ultralyd og det gleder vi oss veldig til.
Formen er imidlertid ikke så mye å skrive hjem om... Jeg har slitt med vondt bekken (bekkenløsning) i flere uker allerede og nå er det så ille at jeg må støtte meg til vegg/rekkverk/annet tilgjengelig for å bevege meg i perioder. På gåturer bruker jeg staver å støtte meg til. Jeg har fått anbefalt å bruke krykker i de verste periodene, men hva er definisjonen av "verst". "Når er nok nok?" er vel spørsmålet jeg funderer litt på om dagen. Jeg har i løpet av helgen konkludert med at "nok er nok" nå. Jeg har sluttet å trene som jeg gjorde tidligere. Jeg trener nå det jeg kaller "kjærringtrening". Det var ikke et positivt ladet ord i utgangspunktet, men jeg ser jo at det fungerer! Det blir gåturer i mjukt terreng (IKKE asfalt) med staver og yoga, uttøyning og trening av bekkenet fremover. Jeg gjør også dette i fellesskap med andre på tirsdag og torsdag på dagtid når jeg har tid (det er ikke særlig ofte egentlig). Siste uke med hele tre rettssaker (hvor vi holdt på fra 09 til 15.30 på alle), så innser jeg at jeg har ikke energi til å holde på særlig lenger. Jeg har brukt helgen til å sove, men får bare ikke mer energi. Jeg er rett og slett tappet og tom! Akkurat nå er jeg lei av å ha vondt og jeg er lei av å være trøtt. Jeg er lei av å ikke kunne hjelpe Levi mer med alt arbeidet vi MÅ få gjort med hus og tomta.
Men det skjer positive ting om dagen også! På tirsdag la jeg meg med "flat" mage og jeg våknet opp på onsdag med en liten kul på magen. Må vel etterhvert legge ut et nytt magebilde. De neste dagene skal jeg rydde litt i klesskapet og si farvel til de fleste bukser og skjørt (som nå er vonde å ha på seg). Så får jeg vel ta meg en tur på mammaklærshopping om ikke så lenge!
Formen er imidlertid ikke så mye å skrive hjem om... Jeg har slitt med vondt bekken (bekkenløsning) i flere uker allerede og nå er det så ille at jeg må støtte meg til vegg/rekkverk/annet tilgjengelig for å bevege meg i perioder. På gåturer bruker jeg staver å støtte meg til. Jeg har fått anbefalt å bruke krykker i de verste periodene, men hva er definisjonen av "verst". "Når er nok nok?" er vel spørsmålet jeg funderer litt på om dagen. Jeg har i løpet av helgen konkludert med at "nok er nok" nå. Jeg har sluttet å trene som jeg gjorde tidligere. Jeg trener nå det jeg kaller "kjærringtrening". Det var ikke et positivt ladet ord i utgangspunktet, men jeg ser jo at det fungerer! Det blir gåturer i mjukt terreng (IKKE asfalt) med staver og yoga, uttøyning og trening av bekkenet fremover. Jeg gjør også dette i fellesskap med andre på tirsdag og torsdag på dagtid når jeg har tid (det er ikke særlig ofte egentlig). Siste uke med hele tre rettssaker (hvor vi holdt på fra 09 til 15.30 på alle), så innser jeg at jeg har ikke energi til å holde på særlig lenger. Jeg har brukt helgen til å sove, men får bare ikke mer energi. Jeg er rett og slett tappet og tom! Akkurat nå er jeg lei av å ha vondt og jeg er lei av å være trøtt. Jeg er lei av å ikke kunne hjelpe Levi mer med alt arbeidet vi MÅ få gjort med hus og tomta.
Men det skjer positive ting om dagen også! På tirsdag la jeg meg med "flat" mage og jeg våknet opp på onsdag med en liten kul på magen. Må vel etterhvert legge ut et nytt magebilde. De neste dagene skal jeg rydde litt i klesskapet og si farvel til de fleste bukser og skjørt (som nå er vonde å ha på seg). Så får jeg vel ta meg en tur på mammaklærshopping om ikke så lenge!
fredag 15. april 2011
Innkjøp av klær
Jeg og Levi elsker å være ute. Allerede noen dager etter at vi fikk positiv graviditetstest, så begynte jeg å kontakte Bergans, Norrøna og Stormberg for å få de til å lage turklær for gravide. Svarene jeg fikk var ikke akkurat oppløftende. Jeg ble nemlig henvist til å bruke herrebukser i størrelse XL! DET går jo bare ikke!!!
Så i kveld har jeg svidd av noen kroner på Mountain Mama som selger turklær for gravide. Gjett om jeg gikk berserk?! Gleder meg veldig til å bruke denne buksa i sommer:

Og med det samme jeg var i gang med shoppinga, måtte jeg kjøpe noe til Nuunu. Det er vel ingen tvil om at babyen er nødt til å være med på friske aktiviteter allerede som nyfødt! Da må han ha ei babytrøye hvor det står "C is for carabiner"!!! Søt, ikke sant?!

Cute ;-)
Så i kveld har jeg svidd av noen kroner på Mountain Mama som selger turklær for gravide. Gjett om jeg gikk berserk?! Gleder meg veldig til å bruke denne buksa i sommer:

Og med det samme jeg var i gang med shoppinga, måtte jeg kjøpe noe til Nuunu. Det er vel ingen tvil om at babyen er nødt til å være med på friske aktiviteter allerede som nyfødt! Da må han ha ei babytrøye hvor det står "C is for carabiner"!!! Søt, ikke sant?!

Cute ;-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)