tirsdag 20. desember 2011

Smiiiiiiil

I løpet av den siste uken, har smilene til Mikkel kommet tettere og tettere. De er imidlertid ikke så lette å ta bilde av! Men Mikkel har gjort det han kan for å gi oss sitt beste smil slik at vi kan poste et bilde til bestemor (farmor)! Disse bildene er til deg, Agnes!




Her er fotografen mer opptatt av å lokke frem et smil enn å få tatt bilde... Men smilet er da så vidt med :-)


Store godgutten vår <3

fredag 16. desember 2011

Mikkel har blitt storgutt!

Ja, han er ikke SÅ stor enda, men i løpet av den siste uken merker vi at Mikkel følger mye mer med og er mye mer våken. Vi får blikkontakt med han og han følger våre bevegelser. Denne uka fikk Mikkel julegave fra mamma´n og pappa´n sin på forskudd. En tripp-trapp-stol og babysete for å sette på stolen. Det falt virkelig i smak!!! Der sitter han når vi rydder på kjøkkenet, når vi lager mat og han sitter sammen med oss når vi spiser! Genialt, ikke sant?


(PS! Sjekk høyre fot... Stakkar Mikkel har arvet føttene etter sin mor...)

Her sitter Mikkel sammen med oss under "fredagstaco´n"!



Mikkel er ellers mye roligere etter at han har fått behandling for nakken sin. Han sover i lengre strekk, gråter mindre og virker mer tilpass. Men hver kveld har han en gråteperiode. Da er han mett og han har ny bleie på, men er fullstendig utrøstelig. Er det mageknip? Er han bare trøtt? Etter å ha prøvd litt forskjellig de siste kveldene, fant vi nok oppskriften i kveld. Det er å gi han litt sukkervann. Da kommer lufta ut i løpet av minutter. Så får han ny bleie og så er det rett inntil kroppen til pappa. Da fungerer ikke mamma i det hele tatt. Mikkel ser ut til å bli veldig forvirret av den sterke melkelukta av mamma, så han liker ikke å bli trøstet av henne. Pappa, derimot, har lært seg triksene. Mikkel sovner i løpet av sekunder når pappa bysser han i søvn. Enkelte kvelder tar Levi på seg mei-tai´en og så går de rundt i huset. På bildet ser vi Levi lage middag mens Mikkel sover på brystet hans.



Er de ikke herlige? Mammaen synes det er godt med litt alenetid, så hun er godt fornøyd med at pappa er så god til å trøste nurket vårt :-)

torsdag 15. desember 2011

I dag er Mikkel 6 uker gammel

Og vi har vært på 6-ukerskontroll! Mikkel ser ut til å utvikle seg normalt og han fikk skryt for å være sosial og våken. Han har også lagt på seg veldig mye siden fødsel. Da han ble født veide han 3240 gram og gikk ned til 2980 gram imens vi var på sykehuset. I dag, 6 uker gammel, veier Mikkel hele 5255 gram!!! Han har gått opp hele 2 kilo! Det er ikke ille på 6 uker! Han har også strukket seg fra 50 til 57 cm. Nå er det bare å bruke klær i størrelse 62 og legge vekk klær i størrelse 50 og 56!

Mikkel ser ellers ut til å ha en låsning i nakken som han nå får hjelp for. Vi var hos kiropraktor for 3 dager siden og etter to behandlinger er han allerede bedre. Vi skal på ny behandling i morgen. I går prøvde jeg og Mikkel noe nytt; vi dro på kino. Hver onsdag er det babykino i Trondheim. Da er lyset på og lyden er lavere enn på vanlig kino. Det er stellematter i kinosalen og barna får lov til å gråte, prate, krabbe, spise og generelt gjøre som de vil! Både jeg og Mikkel storkoste oss!!!

Legger ved bilder av gutten vår! Vi har tenkt å ta bilder hver måned til han fyller et år. Disse bildene tok vi da Mikkel fylte 1 måned! Er han ikke verdens søteste?!







mandag 28. november 2011

Den nye hverdagen

Det er ingen tvil om at det er en ny sjef i huset. En ny epoke har begynt og vi har nå hatt over tre uker på å bli godt kjent med Mikkel. Vi begynner å kjenne igjen de forskjellige typer gråt han kommer med. De fleste gangene er det "jeg-vil-ha-pupp"-gråt, men iblant kommer det "jeg-har-vondt-i-magen"-gråt og "jeg-synes-bleien-er-litt-full-nå"-gråt! Mikkel er imidlertid en skikkelig mammagutt og lykken er å ligge ved brystet. Han kan ligge i timesvis og spise, og mamma får ikke særlig mye fritid om dagen. Om kveldene begynner han spisingen i 18-tiden og da spiser han omtrent konstant til kl 22. Samtidig er han da så mett at han kan sove til kl 02. Deretter er det amming rundt hver halvannen time resten av natta. På formiddagen er det intens spising fra kl 09.30 til kl 11. Deretter kan det bli en liten pause før det blir spising hver time/hver halvannen time frem til kl 18 igjen.

Vel, nå våkner Mikkel i hengevogga si! På tide å ta han opp :-)

søndag 13. november 2011

3. november 2011 (03.11.11)



- 3. november 1903 blir Panama et selvstendig land
- 3. november 1906 ble morsesignalet SOS vedtatt som internasjonalt nødsignal
- 3. november 1957 ble Sputnik 2 skutt opp i rommet med hunden Laika ombord
- 3. november 1967 ble verdens første hjertetransplantasjon gjennomført
- 3. november 1977 ble mammas venninne Heidi Mæhre født
- 3. november 2004 vant George W Bush gjenvalg som president

Raymond og Roy har navnedag denne dagen (men dagen før har mamma navnedag)!

3. november 2011 var en nydelig dag med blå himmel og flott høstsol. Høyeste temperatur denne dagen var 11 grader og den laveste temperaturen var 1 plussgrad.

Og akkurat denne dagen var vi så heldige å få nettopp DEG inn i livet vårt! <3

søndag 6. november 2011

Mikkel har kommet til verden!

Ja, da har Mikkel kommet til verden, og vi har rukket å komme oss hjem. Akkurat nå koser vi oss den første kvelden sammen hjemme. Mikkel, Levi og Tove :-)

Fødselshistorien kan alltid være greit å skrive litt om. Ikke bare for å fortelle hva som skjedde, men også for å bearbeide opplevelsen. Fødselen ble ikke helt som vi hadde forventet dessverre, men akkurat nå klarer vi å nyte premien etter opplevelsen i alle fall. Fødselen ble preget av en veldig lang latensfase (altså fasen fra 0 cm til 4 cm åpning i livmormunnen/livmorhalsen). Den varte rett og slett fra 6. oktober til 3. november... Jeg hadde i denne perioden mye rier og de kunne være regelmessige hvert 4. minutt over flere døgn. Det ble lite søvn og mye smerter. Søndag 30. oktober begynner riene å bli mer og mer smertefulle. Det blir mindre og mindre søvn, men riene "tar ikke av". Jeg begynner å bli skikkelig sliten og bekymret over hvordan dette skal gå. Hvordan skal jeg ha krefter til å gå gjennom en fødsel? Riene fortsetter mandagen og tirsdagen. Natt til onsdag er de kraftige og jeg ringer jordmor. Hun kommer tidlig om morgenen og finner bare 2 cm åpning. Riene er fortsatt svake til tross for at de er rimelige smertefulle. Utover onsdagen får jeg en vond magefølelse. Jeg blir redd for å ikke kunne gjennomføre en hjemmefødsel siden jeg knapt har sovet på flere døgn. Kroppen klarer ikke å holde på mat og jeg er skikkelig slapp. Utover ettermiddagen kjører vi til St. Olav hospital hvor vi får en kontroll. De ber oss ta en liten tur ut for å se om riene øker eller minker. I løpet av denne perioden øker de, men de er fortsatt uregelmessige. Siden det er stille på fødeavdelingen får vi velge om vi vil tilbringe natten på føden eller om vi vil reise hjem. Vi velger å bli. Ingen av oss tror særlig på at det skal bli baby i løpet av natta.

Etter innsjekking på føden, tar jeg et langt bad. Det kommer noen rier, men etter badet blir det rolig. Jeg og Levi legger oss begge til å sove. Levi sovner momentant etter å ha vært våken i over halvannet døgn. Jeg sovner innimellom riene, men våkner stadig vekk av rier. Når klokka har passert 03 blir jeg sjekket igjen. Nå er det plutselig 6 cm åpning og riene kommer kjappere og kjappere. Når klokka nærmer seg 04 er det knapt pause mellom riene. De kommer hele tiden og jordmor er inne til oss nesten hele tiden fordi pulsen til babyen i magen er veldig lav. Og ikke minst; den synker stadig. Pulsen var på 150 da vi kom og rundt halv fem husker jeg at jeg kikker på registreringen og ser at pulsen er på 62! Det blir skummelt for både meg og Levi. Det var kun han, meg og jordmor på ei koselig fødestue med dunkel belysning. Hun slår imidlertid full alarm mellom 04 og 04.30 og plutselig er rommet forandret til ei operasjonsstue med 5-8 personer tilstede. Senga jeg lå i, er plutselig et operasjonsbord og jeg har en gynekolog i enden av senga. Både jeg og Levi får informasjon om at det sannsynligvis blir keisersnitt. Det er hektisk og smertene er uutholdelige. Jeg prøver lystgass innimellom, men det fungerer dårlig. Den får meg imidlertid til å puste bedre. På et tidspunkt slår de av lystgassen og slår på ren oksygen slik at jeg skal få pustet skikkelig. Det neste jeg får med meg er at noen sier at "vi har ikke tid til keisersnitt, barnet må ut nå". Gynekologen måler en mormunnsåpning på ca 7 cm og han åpner de siste 3 cm med hendene før han fester ei tang på hodet til babyen og får han ut. Når lille Mikkel blir født kl 05.11 om morgenen denne flotte høstdagen, får han en Apgar score på hele 9! Dette er en liten tøffing! Fem minutter senere scorer han 10 av 10 mulige poeng!

Etter at Mikkel har kommet til verden får jeg noen blødninger, jeg har brukket/bristet halebeinet og de har klippet meg for å komme til med tangen. Jeg er litt overvelmet det første døgnet og er uendelig glad for at pappaen til Mikkel er den han er! Levi var barnepleier for Mikkel og han var sykepleier for meg. I tillegg til god mental støtte de første dagene etterpå. Jeg hadde behov for å snakke gjennom hendelsen og har fortsatt behov for det.

Samtidig er premien etter fødselen helt fantastisk. Vi har fått verdens beste sønn og kan ikke gjøre annet enn å nyte dagene.

torsdag 27. oktober 2011

En dag igjen til ultralydtermin

I morgen er det ultralydtermin, men nå kjenner jeg at jeg stresser mindre og mindre. Kanskje har jeg blitt rammet av apati? Eller kanskje har jeg bare innfunnet meg med at babyen vår kommer når han er klar for det. Jeg tror ikke han kommer til å bli så utrolig stor, siden han fortsatt synes å ha god plass i magen. I går lå han nesten annenhver time på høyre eller venstre side, så han har litt å gå på enda. Hodet ligger heldigvis fortsatt nede, så han har ikke nok plass til å snu seg HELT rundt! Dessuten kjenner jeg mindre og mindre bevegelse i bekkenet, så kanskje har hodet festet seg nå?

I mellomtiden går jeg rundt og pjusker i huset. Mye av dagene går med til å sove siden jeg sover lite om natten. De siste nettene har jeg lagt meg rundt kl 05 og i dag sto jeg opp kl 09 da jeg fikk en levering på døren på det tidspunktet. Jeg så nok ikke helt "på nett" ut da jeg åpnet døra... Fire timer er ikke nok søvn om dagen, så jeg bruker litt tid på dagen til å sove. De siste dagene har vi hatt helt fantastisk høstvær her i Trøndelag. Sola har skint fra skyfri himmel hele uka og på mandag var temperaturen opp i 15 plussgrader. Da er det forferdelig å legge seg til å sove. Særlig siden Bastian ligger og ser på meg og lurer fælt om vi ikke skal på tur snart.

Ellers tenkte jeg å dele noen bilder fra barnerommet. Det har stått klart en god stund allerede. Stellebordet ligger der med håndduk på, senga er oppreid, vogna ligger med vognpose oppi og bilstolen er klar til å festes i bilen. På tide å ta hintet, Nuunu!!! :-)