Da er vi endelig i oktober. Måneden da vi sannsynligvis blir foreldre for første gang. Vi lurer på om det er mulig å bli mentalt forberedt på det vi skal begi oss ut på, men kommer ikke til noe særlig svar. Sannheten er vel at vi skal ut på vår mest spennende og mest uforutsigbare ekspedisjon noensinne. På tidligere ekspedisjoner har vi bilder og kart å forholde oss til, vi vet hvor utfordringene ligger, vi vet hva slags utstyr vi får bruk for og vi vet at vi har all kunnskapen som trenges. Til denne ekspedisjonen føler vi at vi kan lese og lese, men fortsatt vet vi ikke hvordan ting blir. Vi vet ikke hvordan krabaten i magen ser ut. Vi vet ikke når han kommer. Vi vet ikke om alt utstyret vi har kjøpt inn kommer til å bli brukt. Vi vet ikke hvor "skoen kommer til å trykke" (kolikk, våkennetter, urolig/rolig osv). Det vi vet er imidlertid at vi sannsynligvis kommer til å gjennomføre den ekspedisjonen i livet som vi kommer til å huske best. Og som vi kommer til å være mest stolt av. Og vi gleder oss virkelig til å hilse på nuunuen som har ligget i magen i snart 9 måneder.
I dag tok vi forresten noen bilder. Det var så fint lys på stua og vi fikk da noen fine bilder til slutt. Og magen... ja, den vokser og vokser!!!!

