lørdag 30. juli 2011

Jeg hikker!

Den siste uken har jeg kjent antydninger til at den lille i magen hikker. Jeg har ikke vært helt sikker, men i går kveld ble både jeg og Levi veldig sikker. Nuunu hadde hikke! Levi lå med øret mot magen og sa gjentatte ganger at han ikke kjente noen spark. Jeg, derimot, kjente det. Levi trodde han kjente pulsen min, men vi innså begge to at pulsen min er ikke SÅ sen (eller uregelmessig).

Nuunu har i tillegg lagt seg litt rart til de siste dagene. Sparkene kommer ikke mot ribbeinene lenger, men mot innsiden av magen. Han har snudd seg fra å ligge med hodet ned til å ha hodet opp. Ryggen hans ligger sannsynligvis mot magen min og dermed kjenner vi ikke sparkene like godt som før. Men han kjennes fortsatt!!! Og han er fortsatt en aktiv krabat som våkner tidlig om morgenen og som liker å være våken til langt utpå kveldene, og så liker han å sove leeeeenge midt på dagen. Vet ikke helt om dette lover godt for foreldrene...

Nå er det under 3 måneder til termin og vi er inne i tredje trimester. Det er nok snart på tide å kjøpe inn det vi trenger til Nuunu kommer til verden. Vi har allerede klær nok de første tre månedene etter at tre venninner har avlevert store lass med babyklær og de har også tilbudt alt utstyr. Vi kommer nok til å kjøpe en vogn om ikke så lenge. Og kanskje ei seng :-)

onsdag 20. juli 2011

Sommer og livet er godt!

Ferien er over og vi er begge tilbake på jobb. Nuunuen i magen er fortsatt veldig aktiv og nå kan man til og med SE bevegelsene hans på magen. Plutselig kan huden på magen bevege seg kraftig som følge av spark og dult og slag. Nå er vi kommet inn i uke 26/27 og søvnmønsteret til Nuunu blir mer og mer tydelig. I ferien hadde han to netter hvor han turnet HELE natten. Jeg våknet flere ganger av spark mot ribbeina og mot blæra. Jeg begynte å bli skeptisk for nattesøvnen vår den kommende vinteren, men nå har det stabilisert seg litt. Nå våkner han til rett etter at jeg kommer på jobb kl 08 og holder det gående i halvannen time. Så sover han litt igjen. Så kommer det noen spark rundt lunsjtider før det blir stille lenge før han begynner på igjen etter middag. Utover kvelden er det en del spark, men det blir en del sparking rundt 21-22 tiden på kvelden og han holder det gående til etter at jeg har sovnet. Så kan jeg våkne midt på natten (rundt 03-tiden) av litt bevegelse igjen, men stort sett er han rolig på natten.

Det å ha ferie har gjort underverker på bekken og rygg. Jeg var som en ny person da jeg kom tilbake på jobb, og vi har gått turer som vi ikke trodde var mulig for noen uker siden. Blant annet en 9 timers tur over Romsdalseggen i strålende sol. Det gikk veldig greit å gå turen, men jeg må innrømme at turen ned fra eggen var litt tøff. Det er faktisk enklere å gå oppover, bortover og balansere på en spiss egg, enn å gå i nedoverbakker.

Vel, det nærmer seg lunsj og Nuunu har tydeligvis lagt seg med hodet ned og føttene opp. Nå sparkes det mot mellomgulvet med all styrke! Kjenner jeg blir bekymret for de neste tre månedene når jeg innser hvor sterk han er allerede nå ;-)

mandag 20. juni 2011

Pappa har fått kjenne sparkene mine!

I helga har vi vært i Mjøndalen på bursdag og grillfest. Nuuno har vært veldig aktiv i hele helgen med kraftige spark. Akkurat da vi skulle legge oss lørdag kveld (på bursdagen til Maria 18. juni), så var sparkene sterkere enn noen gang. Levi ønsket å kjenne etter om han kunne føle noe og la seg ned med kinnbeinet godt inn mot magen. Flere ganger kunne pappaen kjenne sparkene til sønnen sin på innsiden av magen og en av gangene var det skikkelig hardt også! Et stort øyeblikk for pappaen (særlig på grunn av alle gangene jeg har sagt "skynd deg... kjenn akkurat her... nei, ikke der, men her... nei, nå var du for sen igjen...)!

Nå er det daglige sterke spark fra magen! Herlig å kjenne liv fra krabaten i magen. I tillegg kjenner jeg at jeg slapper mer av i forhold til at Nuuno nå faktisk kan overleve dersom fødselen plutselig skulle starte... Rart hvilke tanker man sitter med i en graviditet. Bekymringer og rare tanker. Levi ler ofte av meg om dagen. Særlig når bekymringene blir for ille. Når jeg har sett gjennom sørgelige filmer på youtube om barn som er født med trisomi 18 eller hjertefeil. Eller barn som er født for tidlig og kjemper for å overleve. Så gir han meg en god klem og jeg klarer å se vanviddet i det hele og le sammen med han!

mandag 13. juni 2011

ENDA en ultralyd (denne gang med bilder)

Ja, da har jeg vært på enda en ultralyd. Denne gangen fordi noen jordmorstudenter skulle ha eksamen og ville ha noen å prøve seg på. Jeg sa ikke nei takk jeg! Siden Nuunu ikke var så fotogen forrige gang, var det morsomt å få en liten titt til. Denne gangen lå han myyyye lettere til, og vi fikk noen bilder av han. Eksamenen gikk på hjertet, så det ble tatt ultralyd i 40 minutter av hjertet, men det ble noen minutter for å se profilen, få en bekreftelse av at det virkelig er en gutt der inne og for å se litt på bevegelsene hans. Jeg hadde unngått å spise sukker før timen. Jeg hadde spist lite og det jeg hadde spist var grove brødskiver og vann ved siden av, men det hjalp ikke. Det er ikke å legge skjul på at Nuunu er en utrolig aktiv krabat. Jeg kjente han veldig kraftig den siste timen før ultralyden og skjønte at de stakkars jordmorstudentene ville få en prøvelse under ultralyden. Noe jeg hadde rett i!!! Det var morsomt å se når de skulle se på hjertet til Nuunu (som er ca 1 cm i diameter) og de flyttet apparatet over magen ettersom Nuunu flyttet på seg. Denne gangen fikk vi bilder (og en eske sjokolade faktisk) og noen av de ble ikke så aller verst:


Profilen av Nuuno!


Enda et bilde av profilen og denne gangen med føttene! Skjønner at barn liker å ligge i "foster"stilling når man ser slike bilder. Rett før bildet ble tatt, lå han og tok på føttene sine.


Et spark mot mammas mage! Utrolig morsomt å se sparket på skjermen og samtidig kjenne det på venstresiden av magen! Bildet er fra hoften til Nuunu og ned og viser kun den ene foten. Helt i livmorveggen kan man se konturene av tærne også. Herlig!


It´s a boy! Ja, det i midten av bildet er visst det som skiller jenter og gutter...! De tre jordmødrene fikk seg en god latter mens jeg rødmet mest!!!

fredag 3. juni 2011

Aktivitet i magen!

Fredag for en uke siden hadde jeg skikkelig vondt i magen. Levi skulle bort i et døgn og jeg lå kun på sofaen. Hele kvelden gjorde det vondt og jeg våknet flere ganger på natten på grunn av magesmerter. Jeg var til slutt på nippet av å ringe legevakten, men siden dette var de samme smertene jeg hadde i begynnelsen av svangerskapet ("voksesmerter"), så jeg bestemte meg for å i alle fall vente til lørdag morgen. Da jeg våknet på lørdag morgen, var jeg stiv i alle magemuskler. Jeg strøk over magen og innså at "noe" hadde skjedd i løpet av natta!!! Magen hadde plutselig "tippet" utover og jeg hadde en stor gravidmage! Levi merket stor forskjell fra han dro på fredag til han kom tilbake lørdag ettermiddag! Vi må få tatt et nytt magebilde snart :-)

Jeg merker mer og mer aktivitet i magen. Særlig dersom jeg spiser noe med sukker i...! Før "mageeksplosjonen" forrige helg, kjente jeg kun bevegelse til venstre for navlen (og det stemmer veldig med det vi så på ultralyd). Etter forrige helg, kjenner jeg imidlertid begevelse også andre steder, så dette tyder på at han har fått mer plass å røre seg på! Ifølge "min termin" er Nuunu nå 20 uker og 3 dager, mens vi etter ny termin er 19 uker og 3 dager. Uansett så nærmer vi oss halvveis av graviditeten. Nuunu er nå rundt 300 gram og er rundt 25 cm lang. Hørselen til Nuunu er ferdig utviklet og det merket jeg tydelig på onsdag kveld. Da var jeg på en liten "mini-konsert" med gjengen på jobben (tre av mine kollegaer har et band og de spilte noen sanger)! Rett etter at bandet startet, var det veldig mye bevegelse i magen før det ble roligere og roligere. Det er dermed ingen tvil om at det ikke er noe å si på hørselen i alle fall.

Ellers så er det bare 1 uke til neste ultralyd! Vi gleder oss :-)

mandag 23. mai 2011

Vi skal bli foreldre til en liten gutt!

I dag har vi vært på den ordinære ultralyden. Jeg (Tove) var veldig nervøs før dagen i dag. Jeg har slitt en del med kroppen i det siste og jeg har heller ikke kjent særlig liv den siste uken. Men vi så raskt hjerteslag på skjermen! Heldigvis! Han var, som sist, veldig rolig til å begynne med før han bevegde seg mer og mer utover i ultralyden. På et tidspunkt lå han helt strak med kroppen! Hendene var strukket ut og føttene var helt strukket ut. Har aldri sett noe lignende!!! Han lå også å kjærtegnet magen min og han hadde hendene flere ganger opp til ansiktet. Ultralydlegen sa at bevegelsene til Nuunu var aldeles perfekte og det var godt å høre. Han lå imidlertid veldig dårlig til. Han hadde morkaka mellom seg og magen min, samt at han lå med ryggen til magen min (og kikket mot ryggraden). Han var rett og slett ikke fotogen i det hele tatt mente hun! Men hun fikk da lurt det til ved å ta ultralyd fra siden. Hun kikket på hjertet og på nyrene, på urinveiene og magesekken, og så begynte hun å se på hodet. Og hun kikket og kikket på hodet. Hun målte og målte en gang til også. Så kikket hun på oss og sa helt ærlig at hun ville ha en second opinion angående noe som kunne ligne en svulst eller cyste på hjernen til babyen! Hun sa at dette kunne være synsbedrag, det kunne være noe som gikk over av seg selv før fødsel og det kunne være dårlige nyheter, men vi fikk ikke lov til å engste oss før de hadde tatt en grundigere kikk. Vi følte oss helt ærlig beroliget og stresset ikke særlig. Det kom inn en ny lege og sammen kikket de på skjermen, før de kom til konklusjonen om at det hele var et synsbedrag og at alt var i skjønneste orden. PUH!

Deretter skulle vi se etter hva slags kjønn det var. De la apparatet til slik at vi kunne se om vi så det selv. Jeg så det umiddelbart, mens Levi ikke helt skjønte hva som var hva på skjermen! Hehe! Det var imidlertid ingen tvil når vi fikk forklart hva vi så på skjermen. Vi venter en liten skjønn og aktiv GUTT! Gleden er stor, men jeg innså på vei hjem at gleden hadde vært like stor om vi ventet ei jente!!! Vi fikk ingen bilder fra ultralyden i og med at Nuunu ikke var så fotogen... Men til gjengjeld får vi komme tilbake om 2,5 uke for en ny ultralyd! Det takket vi JA til :-) Vi gleder oss til å treffe HAN igjen!!!

Ja, en liten ting til. Også på denne ultralyden mente de at vi ikke har kommet så langt som vi selv trodde, så ny termin er 28. oktober! Vi ble dermed flyttet 7 dager tilbake!

fredag 13. mai 2011

Jeg har en kickboxer i magen!!!!!

De siste 10 dagene har jeg kjent noe som kan være antydninger til liv i magen, men det har vært veldig sporadisk og veldig vagt. Det føles nesten som om små luftbobler "sprekker" mot magen. I morges kjente jeg de første "klare" tegnene på liv i magen. Den første timen på jobb var det et utrolig leven i magen. Jeg følte at jeg ble sparket, slått OG lugget fra innsiden! Etter dette har det vært stille. Levi prøvde desperat å få til flere spark før middag, men heller ikke det gikk. Etter litt godterispising i kveld, kom bevegelsene i magen tilbake. Nå kjenner jeg masse liv igjen. Alle jeg har snakket med anbefaler å legge seg ned på ryggen for å kjenne bevegelsene best, men jeg kjenner de faktisk mye bedre når jeg sitter.

Før Levi dro sørover i dag, tok vi et nytt magebilde. Jeg ser høygravid ut, og lurer på om jeg venter litt med å legge ut bildet... Hehe! Jeg fikk han til å prøve å ta flere bilder (hvor jeg bl.a. holdt pusten og prøvde å holde inn magen), men jeg ble like høygravid på alle bildene... :-)